Tiden Jobber for Ukraina

Den pågående konflikten mellom Ukraina og Russland kan beskrives som en industriell utmattelseskrig, der støtten fra vestlige land er avgjørende for Ukrainas videre motstand.

Siden den storskalainvasjonen som startet 24. februar 2022, har Russland utvidet den over åtte år lange konflikten, men Ukraina har vist bemerkelsesverdig motstand. Etter en rekke mislykkede russiske offensiver, begynte Ukraina å gå til motangrep i mai 2022, noe som snudde krigens karakter. Høsten 2022 gjennomførte de to vellykkede offensiver før russiske styrker kunne stabilisere fronten.

Vestlige nasjoner har stått sentralt i å støtte Ukraina økonomisk og militært, og dette har vært avgjørende for at Ukraina skal kunne føre krigen. Til sammenligning mottar Russland militært utstyr og ressurser fra land som Iran og Nord-Korea, i tillegg til en forsiktig støtte fra Kina, men dette er ikke tilstrekkelig til å kompensere for den massive vestlige støtten til Ukraina.

Kapital og industriell kapasitet vil i stor grad avgjøre utfallet av konflikten, og vestlige økonomier, selv uten USA, er over 15 ganger større enn den russiske økonomien. Til og med Italia har en økonomi som er større enn Russlands.

Russisk industri er rammet av korrupsjon og svakheter som avhengighet av energieksport. Mange russiske industrier trenger vestlig teknologi for å fungere, noe som gjør dem sårbare for sanksjoner. I tillegg har Russland mobilisert sine krigsindustrier, og mangel på arbeidskraft medfører alvorlige konsekvenser. Rundt to millioner arbeidere er mobilisert for krigsinnsatsen, men landet står overfor et dårlig arbeidsmarked grunnet at mange utdannede unge har forlatt Russland. Dette fører til en mangel på opptil fem millioner arbeidere.

Russisk industri produserer også lite nytt militært utstyr. Mer enn 80 prosent av det som brukes er gjenbruk av gammelt material fra Sovjet-tiden, noe som illustrerer problemene de står overfor.

Ukrainas militære ledelse fokuserer på å ødelegge russisk utstyr snarere enn å eliminere russiske soldater, og de spår at Russland kan gå tom for krigsmateriell lenge før de går tom for soldater.

For vestlige og ukrainske krigsindustrier vil det være avgjørende å kunne utproduksere den russiske krigsindustrien for å oppnå fremgang i konflikten.

Situasjonen på fronten i Ukraina forblir anspent. Russland har stramt tilgangen til informasjon om økonomien, noe som gjør det vanskelig for uavhengige analytikere å bedømme påvirkningen av sanksjonene. Til tross for en offisiell inflasjon på ni prosent og kraftig reduserte olje- og gassinntekter, er det ikke bærekraftig for Russland på lang sikt.

Tiden kan fortsatt være på Ukrainas side, så lenge de får den støtten de trenger. Hvis den vestlige støtten øker betydelig, kan de ukrainske styrkene bli mye sterkere. Dette vil i så fall gjøre at tapene blir redusert, både menneskelig og materiell, og gi en bedre fremtid for Ukraina. Her ser vi en kombinasjon av strategisk planlegging og medmenneskelighet, som alle ønsker seg. Tiden er viktig, og nå jobber den for Ukraina.