Den prisbelønte svenske filmen «Mitt liv som hund» (1985) fikk stor anerkjennelse på 80-tallet, og vant blant annet Golden Globe-prisen for beste fremmedspråklige film i 1988. I filmen sier hovedkarakteren Ingemar, en 12-åring, at «man må stadig sammenligne». Dette reflekterer hans forsøk på å finne trøst ved å sammenligne sine egne problemer med verre skjebner, som for eksempel hunden Laika, som ble sendt ut i verdensrommet i 1957 og tragisk døde etter kort tid.

Mennesker har en tendens til å sammenligne seg med andre for å redusere sin egen smerte. Når noen har det verre, vil vår egen situasjon virke mindre alvorlig. Dette gjelder også for miljøproblemer: hvis man kan se at noen er «verre» enn seg selv, opplever man lettere følelsen av skam.

Klesforbruk er et symbol på vårt overforbruk, som de fleste oppfatter som uansvarlig. Spesielt i lys av «fast fashion» og «ultra fast fashion» fra kinesiske aktører som Temu og Shein, har vi blitt klar over de enorme mengdene klær som produseres og kastes. De som kjøper store mengder billig mote, står i fokus som verstinger når det gjelder ansvarlighet.

En gjennomsnittlig nordmann kjøper årlig rundt 18-20 kilo tekstiler, hovedsakelig klær og sko. Men hvordan står dette seg mot forbruket av elbiler? Dagens elbiler veier mellom 2 og 2,5 tonn, og inneholder en imponerende mengde materialer som aluminium, litium, og flere andre metaller. Med 120.000 nye elbiler solgt hvert år, kan vi se at dette også bidrar til en betydelig miljøbelastning.

Det interessante er at kjøpene av elbiler blir fremstilt som «rasjonelle valg», mens kvinner ofte kritiseres for uansvarlig klærshopping. Mens menn gjerne ville investere i elbiler og teknologiske produkter, er det kvinner som vanligvis bruker penger på klær, sminke og interiørartikler.

En annen dimensjon er lønnsgapet mellom menn og kvinner. Kvinner tjener generelt mindre, arbeider oftere deltid og i lavere betalte jobber, som helse og omsorg. Dette bidrar til at kvinner har et lavere forbruk enn menn, som ofte investerer i dyrere teknologi.

Det er på tide med en grundig diskusjon rundt forbruk og reguleringer med involvering fra industri, produsenter og myndigheter. Regjeringen har nå invitert til et nasjonalt folkepanel for å diskutere bærekraftig forbruk. Spørsmålene om hvordan man kan redusere overforbruket av varer samt leve gode liv vekkes. Det vil være essensielt å se på hele livssyklusen til produkter og deres miljøpåvirkning.

Miljøskadene fra gruvedrift for råmaterialene til de 120.000 elbilene i Norge årlig antas å generere avfall på rundt 120 millioner tonn – en hel del mer enn den sminke- og klesforbruket vi ser blant kvinner. Det er på høy tid å sammenligne og sette fokus på forbruket fra begge kjønn på en balansert måte.