Terapeutstjerner på vei mot fall?

Vi står overfor en krise i terapiverdenen: Kjente terapeuter som Peder Kjøs og Finn Skårderud er under angrep, og dette setter hele tilliten til terapi på prøve. For hva skjer når ansatte i helsesektoren, som forventes å handle etisk, svikter så grovt?

Sårbarhetens farer

Hvordan kan slike overgrep finne sted? Svaret kan ligge i et svært uheldig samspill mellom to typer sårbarhet og en blindhet for maktforhold.

«Å la seg forføre som terapeut er ikke bare uetisk, det er en faglig svikt», sier eksperter.

Den forførende pasienten

Historiene er både kjente og tragiske: En eldre terapeut og en yngre pasient, begge med ulik oppfatning av hva som skjedde. I de fleste tilfeller står vi igjen med bare ord. Statistikk viser at det er flere menn blant helsepersonell som mister autorisasjonen for seksuell omgang med pasienter. Selv om kvinner også kan overtrekke grenser, er det ofte i relasjoner mellom mannlig behandler og kvinnelig pasient at faretrusselen er størst.

Samfunnet stiller spørsmål ved kvinnen – var hun interessert? Kanskje er hun ubevisst etter jobbens bekreftelse? Men i en behandlingskontekst er dette irrelevant. Som Karsten Hytten påpeker: "En pasient har alle rettigheter til å forføre sin terapeut." Det handler ikke bare om etikk, men også om forståelse.

Makt skjult bak silkehansker

Psykologrollen har fått enorm makt de siste årene. Psykologer definerer hva som er normalt og avvikende og inntar ofte en posisjon som eksperter. Men makt avtar ikke bak lukkede dører; den forandrer seg til noe mer personlig.

I enhver terapirelasjon finnes det en ubalanse. Mange pasienter kan oppleve psykologen som den eneste som virkelig forstår dem, men dette gir dem en enorm makt. Å gi fra seg denne makten er ingen liten sak.

Rollekonflikter i terapien

Psykologer tar sitt yrke på alvor, men det er lett å miste skillet mellom profesjon og personlig identitet. Dette kan føre til at terapeuter overser hvor mye en pasient blottlegger seg.

Rammene for terapi er alt. Overgår terapeuten dem og blir for intim eller privat, kan pasienten bli forvirret i roller. Det oppstår et uheldig forhold som potensielt kan innebære en usunn idealisering.

Den sårbare terapeuten

Selv terapeuten er menneskelig – det er lov å feile. Men slike feil er ikke trivielle. Psykologyrket gir status, og for noen kan det være fristende å søke bekreftelse i terapirelasjoner. Når personlige liv er i oppløsning, kan det føles godt å oppleve et nært forhold til en pasient.

Å være bevisst på egen praksis er avgjørende. Psykologer må huske at de ikke er redningsmenn – terapien og fagkunnskapen skal være til hjelp, ikke terapeuten som individ. Det kreves et blikk utenfra for å unngå blindsoner.