En fersk meningsmåling fra Norstat for Dagsavisen viser at bekymringen for en potensiell storkrig har økt blant nordmenn etter at Donald Trump ble gjenvalgt som president i USA. I studien ble over tusen nordmenn spurt om deres bekymringer for krig på en skala fra 1 til 5, der 1 betyr "mye mindre redd" og 5 "mye mer redd".

Resultatene er tankevekkende: kun 13 prosent av respondentene føler seg mindre bekymret for en ny storkrig, mens hele 54 prosent rapporterer økt frykt. Hilmar Mjelde, professor ved Høgskulen på Vestlandet og ekspert på amerikansk politikk, understreker at nordmenn har en ambivalent holdning til Trump. Han beskriver Trump som en uforutsigbar aktør, noe som bidrar til usikkerhet globalt.

Trump, som tiltrer 20. januar 2025 og etterfølger Joe Biden, har lovet å avslutte kriger og har hevdet at han kan oppnå fred mellom Russland og Ukraina på 24 timer. Mjelde påpeker at mange bekymrede nordmenn henvender seg til ham i frykt for krig, men han minner dem om at Trump er skeptisk til krig, da han ser på det som en økonomisk belastning.

Men spørsmålet gjenstår: Har verden blitt mer ustabil under Trumps presidentskap? Håvard Strand, forsker ved Universitetet i Oslo, bemerkes at det er vanskelig å forutsi fremtidige konflikter. Selv om han ikke nødvendigvis mener folk skal bekymre seg, er det underliggende politiske spenninger grunnet Russlands handlinger i Ukraina svært reelle.

Det er også interessante kjønnsforskjeller i bekymringsnivåene: 31 prosent av kvinnene rapporterer at de er mye mer redde for storkrig under Trumps presidentskap, mens bare 17 prosent av mennene deler samme frykt. Alder spiller også en rolle; eldre nordmenn er mer bekymret enn de yngre. I tillegg er politisk tilhørighet en faktor, der velgere fra venstresiden er mer bekymret enn de fra høyresiden.

Nina Græger, professor i internasjonal politikk ved Københavns Universitet, peker på at bekymringen mest sannsynlig også stammer fra det globale nyhetsbildet, der geopolitisk rivalisering skaper usikkerhet. Hun mener at Trumps uforutsigbarhet kan bidra til forsterket frykt, men betoner at verdensfreden ikke kun avhenger av Trump; den internasjonale situasjonen er mer kompleks enn noen gang.

Verden står overfor utfordringer fra nye globale aktører og en økende kløft mellom det globale nord og sør, som gjør behovet for diplomati og samarbeid mer presserende enn noensinne. Det vil være kritisk å styrke internasjonale institusjoner og opprettholde kanaler for dialog for å unngå konflikter i fremtiden.