I en tid hvor samiske rettigheter er i fokus, er det stor debatt om hva staten gjør i forhold til deres forvaltning av ressurser. Den høyt profilerte Fosen-saken har fått mange til å engasjere seg, og nå, i en pågående rettsprosess, står Fosen-aksjonistene klare til å få oppreisning for de rettighetene som har vært ignorert.

Elise Sørensen, en 21-åring fra Alta og en av aktørene i Fosen-bevegelsen, nekter å betale boten hun fikk fra politiet etter en okkupasjon av et departementsbygg i fjor vinter. Aksjonen kom som en direkte respons på det hun mener er menneskerettighetsbrudd mot Fosen-samene, særlig etter Høyesteretts avgjørelse om at vindmølleprosjektet i området er ulovlig.

Neste år skal Sametinget ta opp sin sak mot staten i retten, noe som er historisk. "Sametinget gjør det rette ved å ta denne saken. Det er ikke noe enkeltpersoner kan håndtere alene," sier Sørensen, som står fast på sin tro på at bare gjennom rettssystemet kan de oppnå rettferdighet.

Staten har lenge vært i konflikt med Sametinget, spesielt når det gjelder planer for elektrifisering av Melkøya, som står ifølge Sametinget i strid med loven. Sametingspresident Silje Karine Muotka har uttrykt bekymringer over at prosessen ikke har vært tilstrekkelig utredet, og at det ikke har vært tilstrekkelig konsultasjon. "De ordinære reglene for saksbehandling er brutt," sier hun. I henhold til sameloven har staten konsultasjonsplikt til Sametinget i saker som direkte berører samiske interesser.

Forskning utført av Norstat for NRK viser at en betydelig andel av befolkningen i Finnmark, hele 70%, ikke støtter elektrifiseringen av Melkøya. "Det er avgjørende at samiske stemmer blir hørt i slike spørsmål. Når vi ser at statlige beslutninger går imot flertallets vilje, er det på høy tid at vi som samfunn begynner å kritisk vurdere hva slags politisk system vi har, hvor minoriteters rettigheter kanskje ikke alltid blir vektlagt, " forklarer Sørensen.

Sørensen trekker frem Fosen-saken som et levende eksempel på systematiske feil fra statens side. "Staten gjør massive feil hele tiden. Det er derfor vi har et rettssystem vi kan stole på, som noen ganger må granske og korrigere beslutninger fra myndighetene. Det er avgjørende for fremtiden, " poengterer hun.

I kontrast til aksjonistenes mening, påstår staten at de har fulgt loven og hatt dialog med Sametinget i forhold til denne saken. Statssekretær Elisabeth Sæther fra Arbeiderpartiet understreker at Sametinget ble konsultert om relevante aspekter av Melkøya-saken. Med slike motstridende påstander, gir dette en ekstra dimensjon til konflikten mellom staten og Sametinget.

Dommen forventes å komme i mai 2025, og det er en sak som vil ha stor betydning for Norges fremtidige samiske politikk. "Dette er en mulighet til å tydeliggjøre grensene mellom samiske rettigheter og statlig makt," avslutter Muotka.

Det gjenstår å se hva utfallet blir, men med stadig økende støtte for Sametingets søksmål i befolkningen, er det klart at denne saken vil rulle videre som en sentral del av debatten om samisk rettferdighet.