Trodd du skattejakt kun var reservert for eventyr? Tenk om igjen! Nylig kom østfoldingen Hallvard Lind hjem fra en seks ukers jobbeoppdrag langt ute på Atlanterhavet, hvor han deltok i en fantastisk skattejakt. Dypt under havoverflaten, hele 5290 meter nede, berget han tusenvis av verdifulle arkeologiske skatter.

– Det var ordentlig spektakulært. Jeg ante ikke hva jeg hadde signert meg opp for, sier Lind.

Det hele startet tidligere i året, da Lind sendte CV-en sin til et firma anbefalt av en venn. Bare en liten stund senere befant han seg på flyet til Kapp Verde, en øygruppe utenfor Senegal, for en seks ukers intens jobb.

Den 53 år gamle innbyggeren er en ROV-pilot, som styrer undervannsroboter i ulike undervannsoperasjoner, vanligvis innenfor kraft- og oljeindustrien.

– Jeg fikk vite underveis at det var en 'salvage'-jobb, men detaljene var jeg ikke klar over. Det hele skjedde veldig raskt, forteller Lind.

På oppdrag i Atlanteren, mellom Senegal og Venezuela, ble det for to år siden oppdaget et skipsvrak av en 40 meter lang treskute fra slutten av 1600-tallet. Seilskuta, som gikk til bunns i følge med en orkan, var lastet med dyrebar cargo på vei fra Kina til England.

Selv om Lind holder kortene tett til brystet i forhold til oppdragsgiverens identitet, forteller han at et stort team på 60 personer ble samlet for å hente opp skattene.

– Vi hadde vår båt på 130 meter fylt med ROV-teamet og egne arkeologer; til sammen var vi over 60 personer. Det var også et eget TV-team med oss som filmet prosessen, sier Lind.

Teamet begynte med å skanne hele skipet og kartlegge områdene rundt. Lind brukte robotene sine til å fjerne flere gjenstander fra vraket, inkludert sverd, kanoner, porselen, pepperkorn, sabeltenner og til og med kanilstenger.

– Mye av det var overraskende godt bevart, selv kanelstengene. Det var helt fantastisk, sier Lind. Han anslår at de fant over tusen gjenstander, og på et tidspunkt ble det så mange skatter at de var redde for å tråkke på noe mens de jobbet.

Men hva skjer med eierskapet til skattene funnet på havets bunn? Og hvorfor er det så mye hemmelighold rundt selskapene som driver med slike operasjoner?

Ifølge forskeren Frode Kvalø fra Norsk Maritimt Museum er det ikke enkelt å gi svar på disse spørsmålene.

– Slike operasjoner involverer ofte store summer og mange investorer som ønsker å tjene penger. De har vært flinke til å holde detaljer hemmelig. I USA har skattejegerfirmaer tidligere vært involvert i lignende aktiviteter, men mange har blitt stoppet både i spansk og amerikansk rett, sier Kvalø.

Han nevner UNESCO sin konvensjon om kulturminner under vann fra 2001, men påpeker at den bare forplikter de landene som har ratifisert den – ikke alle land, som Norge og England. Dette fører ofte til juridiske tvister om vrak på internasjonalt farvann.

Historiker Torbjørn Færøvik påpeker at skipet mest sannsynlig stammer fra den kinesiske Qing-perioden. Den britiske ostindiske kompani ble dannet på tidlig 1600-tallet for å drive handel med varer, og det var vanlig at disse turene til Kina kunne ta over et år.

Lind beskriver arbeidet som krevende og forteller at de amerikanske ROV-ene var teknisk utfordrende.

– Det var døgndrift med konstant feilretting og reparasjoner, ettersom saltvann og teknisk utstyr sjelden går hånd i hånd. Nå er jeg sliten, så det kan ta litt tid før jeg takker ja til noe lignende igjen, sier han.

Slik sett står Lind som et bevis på at eventyr faktisk kan finne sted i virkeligheten, og kanskje kan det å søke etter skatter på havets bunn være noe for utvalgte eventyrere i fremtiden.