En ny bok lansert av to professorer ved Princeton-universitetet forårsaker sterke reaksjoner i USA, og deres konklusjoner kan endre hvordan vi ser på pandemihåndtering.

Macedo og Lee, forfatterne, hevder at samfunnsnedstengningene ikke hadde den ønskede effekten med hensyn til dødelighet. Deres forskning viser at det ikke var noen betydelig forskjell i dødelighet mellom stater med streng nedstengning og de som holdt seg til mildere tiltak, noe som reiser spørsmål om effektiviteten av slike drastiske inngripener.

Den sanne endringen i dødelighet ble kun synlig da vaksinene ble rullet ut. Meglerne av pandemiens politikk konkluderer med at de omfattende lockdown-tiltakene ikke beskyttet befolkningen i stort, selv om de kan ha vært til nytte for enkeltindivider.

En av hovedgrunnene til at nedstengningene ikke fungerte perfekt var at mange essensielle arbeidere måtte fortsette å jobbe for å opprettholde kritiske tjenester, som strømforsyning og matforsyning. Macedo poengterer at 'en tredjedel av arbeidsstyrken holdt oss i gang'.

Det ble også kritisert at fokus på viruset ble overdrevet, noe som førte til at kritiske stemmer ble stilnet, og media ble beskyldt for å ikke stille tilstrekkelig spørsmål om tiltakene. Mange av de foreslåtte smitteverntiltakene var basert på modeller og råd fra WHO som senere ble revidert.

For eksempel avdekket en WHO-rapport at potensielt skadelige tiltak ble implementert i stor grad uten tilstrekkelig vurdering av uheldige konsekvenser. Den autoritære tilnærmingen fra Kina, som dermed ble et forbilde, ble aldri grundig analysert ut fra vår demokratiske kontekst.

Konsekvensene av de strenge tiltakene var enorme. Økonomiske støttemidler som ble gitt i USA under pandemien, til sammenligning med historiske nedgangstider, har kostet utrolig mye, uten at majoriteten av ressursene ble brukt på helseformål.

I Norge så vi også debatten mellom strategi og virkelighet, særlig i sammenligningen mellom Norge og Sverige, som ofte ble utpekt som en «farlig» tilnærming. Professor Egil Matsen, leder av Regjeringens koronakommisjon, uttaler at det er interessant at det ikke ble sett en signifikant forskjell i dødelighet før vaksiner ble tilgjengelige, men advarer om å overføre amerikanske erfaringer direkte til Norge.

Han påpeker at mange tiltak kan ha undervurdert de kliniske og sosiale konsekvensene personlig for lokalbefolkningen, og understreker at det i evalueringen av helsepolitikken etter pandemien er nødvendig å reflektere over etiske dilemmaer.

Matsen og hans kolleger er enige i at i fremtidige kriser må vi være mer åpne for kritikk av tiltak, for å tilpasse oss ny kunnskap i sanntid. Det er et faktum at hvis det skulle oppstå en ny pandemi, for eksempel en neste influensa, er fleksibilitet og evnen til å tilpasse seg hva som virkelig fungerer avgjørende.