Siden 2015 har det vært lite endring i lønnsforskjellene mellom menn og kvinner som utfører samme arbeid. En fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning, bestilt av Kultur- og likestillingsdepartementet, fremhever at kvinner i liknende stillinger, med intervall av erfaring, utdanning og stillingsstørrelse, fortsatt tjener 8 prosent mindre enn sine mannlige kolleger.

For kvinner med samme yrkestittel og arbeidsgiver, er lønnsgapet enda større, med 6 prosent. Dette gapet har vært bemerkelsesverdig stabilt de siste åtte årene.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) sier at det er helt uakseptabelt at kvinner fortsatt opplever lavere lønn til tross for lignende kompetanse. Hun understreker at det er behov for strukturelle løsninger for å bekjempe disse forskjellene.

Hvorfor er det slik? Rapporten indikerer at sammensetningsforskjeller er en viktig forklaring. Dette betyr at kvinner ofte jobber i sektorer med generelt lavere lønnsnivå enn menn. De mannsdominerte delene av arbeidsmarkedet, som teknologi og ingeniørfag, har i snitt høyere timelønn enn de kvinnedominerte sektorer, som helse og omsorg.

Noe oppsiktsvekkende er at selv om kvinner ofte har lengre utdanning enn menn, arbeider de i fagfelt som tilbyr lavere lønn. Dette fører til at lønnsforskjellene blir mer uttalt for arbeidstakere med lik utdanning.

Rapporten indikerer også at lønnsforskjellene øker med alder og er spesielt store blant foreldre. Den viser at mødre som jobber, opplever større lønnstap enn fedre, og at dette gapet øker med antall barn. Det er tydelig at familiære forpliktelser har langvarige økonomiske konsekvenser for mødre, ikke bare i tidlig barndom.

For å motvirke dette, annonserte minister Jaffery at regjeringen planlegger å introdusere Norges første strategi for likestilling mellom kjønnene. Hun nevner også at Norge har vært en pioner ved å innføre krav om 40 prosent kjønnsmessig representasjon i styrerommene i mellomstore og store selskaper – en kritisk lovgivning i kampen mot kjønnsbaserte lønnsforskjeller.

Det er en klar oppfordring til både arbeidsgivere og ansatte om å bidra til likelønn. 'Vi må handle nå!', sier Jaffery. Dette er et steg mot en mer rettferdig arbeidsplass i Norge, men mange tror at det haster mer enn noen gang for å oppnå reelle endringer.