Introduksjon

Den 7. mars i år ble kvinnedagen feiret med en storslått frokost arrangert av Fæbrik, et selskap kjent for sitt fokus på bærekraft og gjenbruk, stiftet av kjente profiler som Jenny Skavlan og Ingrid Vik Lysne.

Deltakelse og Kritikk

Frokosten samlet en rekke prominente kvinner, inkludert programlederne Anne Lindmo og Live Nelvik, arbeidsminister Tonje Brenna, samt forfatter Maja Lunde. Initiativet ble presentert som et rom for kvinner til å dele erfaringer og inspirere hverandre, men uventede reaksjoner oppsto etter at folkerettsforsker Cecilie Hellestveit ble avbildet under arrangementet.

Debatten om Folkerett

Hellestveits tilstedeværelse førte til stor debatt, særlig ettersom hun har blitt kritisert for å normalisere folkemord. I en kronikk i Dagbladet svarte hun på kritikken og påpekte at hun ser på seg selv som en del av debatten rundt Gaza og palestinerne, men understreket at Fæbrik ble trukket inn uten å fortjene det.

Kritikken mot Fæbrik

Kritikken ble ikke bare rettet mot Hellestveit, men også Fæbrik for deres valg av gjester. Sofia Rana, bystyrerepresentant for Oslo Rødt, uttrykte at det var underlig å ikke inkludere et mer mangfold av stemmer. "Det handler om privilegerte kvinner med maktposisjon i samfunnet og i mediene," sa hun til NRK.

Mangfold eller Overklassefeminisme?

Rana påpekte at det var mange potensielle palestinaboende aktivister som kunne vært inviterte, og mente diskusjonen om kvinners rettigheter i Norge burde ta mer hensyn til situasjonen til kvinner i Palestina. "Hvor er fokuset her?" spurte hun, og kritiserte det hun kalte overklassefeminisme.

Fæbriks Forsvar

Ingrid Vik Lysne fra Fæbrik forsvarte arrangementet, og hevdet at de faktisk hadde invitert et mangfold av kvinner, inkludert forfattere og gründere. Hun anerkjente kritikken, men mente det ikke reflekterte virkeligheten av deres inviterte gjester. Samtidig ble det påpekt at frokosten ikke nødvendigvis skulle handle om Palestina spesifikt, men at det var åpen mikrofon som ga rom for ulike stemmer.

Kommentarer fra Balansekunst

Joakim Aadland, leder for Balansekunst, kommenterte at dette er et vanlig fenomen i mange sosiale og kulturelle arrangementer, der man ubevisst søker seg mot folk som likner en selv.

Konklusjon

Utviklingen av denne debatten viser at kvinnedagsarrangementer som dette ofte kan bli kompliserte, der intensjoner kan misforstås og kritikk kan løfte spørsmål om eksklusivitet, inkludering og samfunnsansvar. Hva blir det neste, og hvordan kan budskapet om kvinnefrigjøring bli fortsatt relevant i en verden som kjemper med så mange ulikheter?

Refleksjoner rundt Inkludering

I lys av denne kontroversen, har det blitt tydelig at det er avgjørende å nøye vurdere hvem vi inviterer til slike arrangementer. At flere stemmer blir hørt, spesielt de fra marginaliserte grupper, er ikke bare en rettferdighetskamp, men også en mulighet for å berike diskusjonen rundt kvinnefrigjøring. Gjenopprettingen av en inkluderende tilnærming til kvinnedagen kan bidra til å styrke solidariteten, også på tvers av ulike kulturelle og sosiale grenser.