Statistisk sentralbyrå (SSB) har nylig publisert en analyse som undersøker økonomiske konsekvenser for Norge dersom oljebransjen gradvis fases ut for å oppnå klimamålene. Analysen tar for seg situasjonen der produksjonen opprettholdes i eksisterende anlegg, men ingen nye investeringer gjøres.

Konklusjonen er at fasingen vil medføre betydelige økonomiske konsekvenser på kort og mellomlang sikt, inkludert økt arbeidsledighet, en svakere krone, lavere lønninger og redusert forbruk. På lang sikt antydes derimot en reindustriialisering av Norge med fokus på ny næringsvirksomhet.

Den mest markante konsekvensen er at Oljefondet vil være omtrent 12 prosent mindre – det vil si 3000 milliarder kroner – enn det kunne vært under normale forhold.

MDG-nestleder Ingrid Liland forholder seg rolig til SSBs funn:

– Det er viktig å merke seg at inntektstapet til oljefondet ikke er dramatisk. Vi kan sammenligne det med oljeprisfallet i 2015-2016, som Norge til slutt kom greit ut av, påpeker hun.

Selv om fondets verdi er anslått å være 3000 milliarder kroner lavere i SSBs scenario, er det fortsatt forventet at fondet vil vokse fra dagens nivå.

Liland hevder også at uten oljebransjens dominans, kan Norge utvikle et mer variert næringsliv med skatteinntekter fra grønne industrier verdifulle for et nullutslippssamfunn. Hun mener at dagens økonomiske avhengighet av olje og gass er en sårbar situasjon for landet.

Norges inntekter er i dag sterkt avhengige av olje- og gasspriser. Under oljeprisfallet og pandemien opplevde Norge perioder med negativ handelsbalanse, men denne snudde raskt etter at gassprisene steg som følge av konflikter i Ukraina.

Liland advarer mot at om EU oppnår sine klimaambisjoner, kan det bety enden på gassmarkedet om 15 år.

– Oljebransjen er i dag en hindring for det fremtidige Norge, når vi tenker på industriutvikling og investeringer i infrastruktur. Både dagens og den forrige regjeringen har bidratt til å låse mye av vår investeringskapital til en næring vi vet vi må avvikle.

Hun omtaler situasjonen som et «ressursfengsel» som begrenser andre næringer som kan bidra betydelig til et grønnere samfunn.

På den globale scenen finner det også sted et klimatoppmøte i Baku hvor finansiering av klimatiltak i utviklingsland er i fokus. Samtidig står kampen mot klimaendringer i fare ettersom Donald Trump nyter fremgang i sitt politiske comeback og potensielt kan føre USA ut av Parisavtalen igjen.

– Det er avgjørende at land som Norge forsterker våre innsatser i lys av usikkerheten rundt USA. Det er viktigere enn noensinne å øke tempoet i omstillingen til et bærekraftig samfunn.