– Jeg har tilbrakt mye tid her opp gjennom årene, sier Ole Gunnar Fidjestøl, mens han ser opp mot den imponerende Vikersundbakken.

Denne skiflyvningsbakken, med en bakkestørrelse på 240 meter, er faktisk den største i verden, noe som gjør den til et ikon innen skihopping.

Fidjestøl er nærmest født med hoppski på beina. Den tidligere hopplegenden, som representerte Vikersund IF, har alltid sett bakken som sitt andre hjem.

– Det jeg savner mest, er faktisk selve hoppsporten. Jeg er veldig glad for tiden min da jeg konkurrerte, men jeg elsker å støtte og følge de som fortsatt hopper. Jeg skulle gjerne sett at flere finner gleden i sporten, så jeg håper på en styrking av rekrutteringen, sier han.

Fidjestøl, som ble verdensmester i skiflyging i 1988, har også medaljer fra både VM i 1987 og 1989 i laghopp, samt bronse fra OL i 1988. Han har gjort seg bemerket med fire individuelle NM-gull.

Dessverre mistet han muligheten til å delta i åpningsseremonien under Lillehammer-OL i 1994 da han falt stygt under et prøvehopp og pådro seg en skade.

– Klart jeg var klar over risikoen. Ulykken har fått meg til å reflektere mye mer rundt sikkerhet i overgangen til kantkjøring for yngre generasjoner, hvor det er viktig å skape trygge forhold, sier Fidjestøl.

Fidjestøl har fortsatt sterke bånd til hoppsporten og fungerer nå som rennleder ved skiflygingsrennene i Vikersund.

– Det krever mye forberedelse, men jeg stiller opp så godt jeg kan for å bidra til alt som skjer i bakken, forteller han.

Han ser frem til flere arrangementer denne vinteren, inkludert Norgescuprenn den siste helgen i november og barneskirenn i januar.

– Det er alltid moro å følge med på treningene og se fremgang, smiler han.

Likevel uttrykker han bekymring for rekruttering i sporten.

– Det er en del frafall i hoppsporten, noe som er naturlig, men jeg ønsker virkelig at flere unge fikk muligheten til å prøve seg.

Fidjestøl har bodd i Modum siden han var fem år og føler en sterk tilknytning til området.

– Jeg har grundige røtter her, jeg giftet meg tidlig og fikk barn. Familien min er her, i tillegg til venner og kjente. Modum og Vikersund er rett og slett stedet for meg, forteller han.

Når han snakker om Buskerud, fremhever han de naturskjønne omgivelsene.

– Modum er landlig, men samtidig nært både Drammen og Oslo. Vi har Tyrifjorden og nærhet til flotte skimiljøer på Øståsen om vinteren.

Om fremtiden ser han med optimisme.

– Jeg tror 2025 blir spennende. Viktig for Vikersund og skiflygingen, som har slitt økonomisk i de siste årene. Familien min med tre barn og syv barnebarn gir meg også glede, og jeg håper å kunne tilbringe tid med dem. Selvfølgelig ønsker jeg å holde meg i form og følge med i utviklingen. Jeg håper på en lysere og roligere fremtid for oss alle.