Russlands økonomiske situasjon har forverret seg betydelig det siste året, og professor Christian Bjørnskov ved Aarhus Universitet uttrykker bekymring for vanlige russeres fremtid. Prisene på essensielle varer som poteter har økt dramatisk, og utvalget av tilgjengelige varer har minket kraftig. Økonomiske sanksjoner pålagt av vestlige land rammer ikke bare den russiske industrien, men påvirker også hverdagen til vanlige borgere.

Bjørnskov påpeker at mange bransjer, inkludert våpenproduksjonen, står overfor betydelige utfordringer som følge av disse sanksjonene. "Den vanlige russer ser veldig alvorlig på situasjonen," sier han, og fremhever at ting som biler og kjøleskap er blitt for dyre for mange, med nærmere en million unge russere som har valgt å forlate landet i søken etter bedre muligheter.

En ny rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF) antyder at veksten i Russland vil falle kraftig i 2025 og 2026. Tyskland og Storbritannia har nylig bekreftet at sanksjonene ikke vil bli hevet før krigen i Ukraina er over, med Tysklands kansler Olaf Scholz som sier at det er ingen logikk i å avslutte sanksjonene før det er oppnådd en ekte fred.

– Det er avgjørende at sanksjonene opprettholdes, sier Bjørnskov, og forklarer at selv om russerne får nødsupply av varer gjennom land som Kasakhstan, Kirgisistan og Kina, betaler de betydelig mer enn de ville gjort uten sanksjoner.

"Det påvirker ikke bare vanlige folk, men svekker også den lokale industrien," legger han til. Økonomene fremhever at russerne sliter med å få solgt sine varer til lavere priser i emergente markeder som India og Kina, som igjen rammer både eksport og import negativt.

Forsker Julie Helseth Udal fra Forsvarets forskningsinstitutt bemerker at russerne tidligere har hatt det økonomisk bra, med lav arbeidsledighet og høy lønnsvekst. Men nå som reallønnene forventes å stagnere, vokser bekymringen blant befolkningen. Tiden er inne for å forberede seg på et mer ustabilt økonomisk klima, der særlig pensjonister har følt presset i form av reelle redusert pensjoner.

Ifølge undersøkelser fra det uavhengige Levadasenteret er det påfallende at flere russere uttrykker frykt for en økonomisk krise. Mens det fortsatt er lavere bekymring enn før fullskala invasjonen av Ukraina, er det en klar økning i uroen for fremtidige prisstigninger og økonomisk usikkerhet. Den økonomiske fremtiden ser dermed dystopisk ut for mange russere, som nå er vitne til de negative konsekvensene av politikken i hjemlandet.

I tillegg til de økonomiske problemene, er det også sosial uro i Russland. Antallet demonstrasjoner mot regjeringens politikk har økt, og mange unge mennesker kritiserer krigen og de økonomiske konsekvensene den har medført. De sosiale mediene spiller en stor rolle i å spre informasjon om den vanskelige situasjonen, og flere aktivister jobber mot å belyse problemene i landet. Det er en økende bekymring for at Russland retrograd kan bli isolert fra resten av verden, ikke bare politisk, men også kulturelt og økonomisk.