Til tross for at FN for over to tiår siden satte seg som mål å redusere prematur dødelighet fra ikke-smittsomme sykdommer med en tredjedel innen 2030, er forekomsten av slike sykdommer fremdeles bekymringsverdig høy. Men hvilke helsetilstander er det snakk om?

I tillegg til kjente risikofaktorer som påvirker befolkningen generelt, som røyking, usunt kosthold og overvekt, finnes det økende bevis for at spesifikke reproduktive egenskaper hos kvinner, som menstruasjonssyklusforstyrrelser, svangerskapsdiabetes og svangerskapshypertensjon, også er knyttet til tidligere død av ikke-smittsomme sykdommer.

Endometriose og livmorfibromer er vanlige tilstander blant kvinner i fruktbar alder, med en prevalens som anslås å være 10% for endometriose og 15-30% for myomer. Begge disse tilstandene har en genetisk komponent og involverer komplekse interaksjoner mellom endokrine, immunologiske og pro-inflammatoriske prosesser. Tidligere forskning har indikert at både endometriose og livmorfibromer kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, hypertensjon og ulike former for kreft, noe som kan bidra til høyere dødelighet.

En ny prospektiv kohortstudie publisert i BMJ basert på den amerikanske Nurses' Health Study II, inkluderte 110.091 kvinner i alderen 25-42 år fra 1989. Deltakerne hadde ikke gjennomgått hysterektomi for endometriose eller myomer, og de hadde heller ingen tidligere hjerte- og karsykdommer eller kreft. Prematur død ble definert som død før fylte 70 år.

Studien registrerte 4356 premature dødsfall ut av en totalpopulasjon på nesten 3 millioner personår, med en gjennomsnittlig oppfølgingstid på 27 år. Insidensraten for tidlig død var 2,01 per 1000 personår for kvinner med laparoskopisk bekreftet endometriose, sammenlignet med 1,40 for dem uten tilstanden. Den aldersjusterte hazard ratio for tidlig død relatert til endometriose var 1,19, noe som betyr en 19% høyere risiko.

Årsaksanalyser viste at mye av den økte risikoen kunne knyttes til dødsfall relatert til naturlig alderdom og dårlig definerte tilstander, samt ikke-maligne luftveissykdommer og gynekologisk kreft.

Når det gjelder livmorfibromer, ble det ikke funnet en direkte sammenheng med tidlig død, men det var en klar økt risiko for død fra maligne neoplasmer i gynekologiske organer. Dette har en hazard ratio på 2,32, noe som tydeliggjør betydningen av videre forskning på disse tilstandene.

Oppsummert viser studien at kvinner med en historie med endometriose og livmorfibromer kan ha en forhøyet langsiktig risiko for tidlig død, som kan strekke seg utover deres reproduktive years. Dette understreker behovet for økt oppmerksomhet og overvåking av helse blant kvinner med disse tilstandene, i tillegg til mer forskning for å forstå de underliggende mekanismene.