851 kroner etter sju timer bak rattet. Dette er hva alenemor og drosjesjåfør Anette Andresen (40) fra Oslo sitter igjen med. NRK fulgte henne i arbeid tidligere i år, og hennes situasjon er ikke unik.

Hun representerer en voksende gruppe mennesker i en ny arbeidsform der selvstendig arbeid går hånd i hånd med algoritmestyrte inntekter. Men hvor mange er de egentlig?

Utrygghet og utsatthet i en ny arbeidshverdag

En betydelig del av disse arbeiderne har ofte skiftende jobber, mange er innvandrere med begrenset nettverk i Norge. Til tross for lange arbeidsdager er de blant de fattigste i landet, ifølge ferske rapporter.

Flere av dem jobber som matbud. I sommer advarte Oslo-politiet om at denne bransjen er infiltrert av kriminelle bakmenn som er ansvarlige for å rekruttere sjåfører til svartkjøring i byen, samt å okkupere kommunale boliger.

– De vi snakker med viser tegn på stor nød og desperasjon, uttaler Kaja Reegård, forskningsleder ved Fafo.

Ny underklasse i samfunnet?

Ferske tall fra både Fafo og SSB indikerer at mange selvstendig næringsdrivende, spesielt i bud- og renholdsyrker, befinner seg i en prekær økonomisk situasjon. Nesten halvparten av budene tjener under 220.000 kroner, og deres inntekter er opp mot 40 prosent lavere enn for gjennomsnittlige næringsdrivende.

Dette har ført til at forskere vurderer om denne gruppen kan defineres som en "underklasse". Reegård hevder at disse arbeiderne står utenfor i betydelig grad, både i arbeidslivet og hos samfunnet generelt.

En stadig voksende gruppe arbeidsformer

Men det stopper ikke med drosjesjåfører og matbud. App-arbeidere inkluderer også hundepassere, barnevakter, IT-konsulenter og mer. Fremtidens arbeidsmarked ser ut til å bli dominert av slike stillinger, ifølge arbeidsminister Tonje Brenna (Ap).

Hun poengterer viktigheten av å følge med på hvordan disse arbeidsformene organiseres og at eksisterende lover overholdes.

Risiko og belønning i en usikker bransje

Selv om plattformselskapene gir tilbud om fleksibilitet og frihet til å styre egen arbeidstid, viser rapportene at mange finner seg selv i en situasjon der de jobber nesten døgnet rundt for å overleve.

Kristin Jesnes, en forsker bak den nye rapporten, påpeker at bransjer med lave krav til arbeidskraft, som matbud og pakkelevering, tiltrekker seg mange som er desperate etter arbeid, noe som skaper et press på inntektene og arbeidsforholdene.

En bransje i endring

Rapporten understreker også at plattformselskapene er klar over utfordringene i bransjen. Sigri Sevaldsen, teknologidirektør i Virke, bekrefter at de jobber sammen med selskaper som Foodora og Wolt for å utvikle retningslinjer som sikrer trygge og rettferdige arbeidsforhold.

Disse diskusjonene er i full gang og vil fortsette gjennom høsten,, og det er klart at både arbeidstakere og samfunnet må ta utfordringene på alvor.