Med: Rachel Zegler, Gal Gadot, Emilia Faucher, Andrew Burnap

Regi: Marc Webb

Premiere på kino fredag 21. mars

Eventyr/musikal. USA. 9 år. 1 time og 49 minutter.

Disney er tilbake med en ny live-action film, og denne gangen er det klassikeren «Snehvit og de syv dvergene» fra 1937 som får et moderne preg. Likevel har filmen vært omgitt av kontroverser som har fått både kritikere og publikum til å heve øyenbrynene. Spørsmålet mange stiller seg er: Har Snehvit blitt for «woke»?

For mange har det vært en debatt om rollebesetningen, særlig de to hovedrolleinnehaverne, Rachel Zegler og Gal Gadot, som har tatt offentlig stilling i Israel/Palestina-konflikten. Zegler, som har palestinske røtter, har twitret til støtte for palestinerne, mens Gadot, med bakgrunn fra Israel, har uttrykt sine synspunkter. Slike kontroverser pleier å skape oppmerksomhet – men kan de faktisk skade filmens suksess?

For de yngre seerne, som er målgruppen, vil neppe denne debatten ha stor innvirkning. Disney har en fantastisk evne til å tiltrekke seg publikum, uansett skandaler. Og for dem som elsker eventyret om Snehvit, er det mye å se frem til.

Snehvit, nå spilt av Emilia Faucher, vokser opp i en drømmeverden med en snill mor og far. Men lykken tar en brå vending når moren blir syk og dør, og faren traumeres. Den onde dronningen, spilt av Gadot, tar kontrollen over kongeriket. Med et utseende som minner om en rockestjerne fra et finsk metalband, prøver hun å styre landet med jernhånd.

Snehvit blir tvunget til å leve i skjul, der hun tilbringer tid med syv dverger, som i denne versjonen er en blanding av animerte figurer og skuespillere. Samtidig knytter hun et bånd til Jonathan (Andrew Burnap), som er en uventet alliert.

Sangene i filmen prøver å leve opp til forventningene om en musikal, men få av dem blir minnerike. Og når det kommer til den fysiske realiseringen av dvergene, er de så anonyme at det er vanskelig å huske hvem som er hvem. Er de virkelig laget for å være stjernespekket, eller skaper de bare forvirring?

Zegler er helt klart en talentfull sångerske, men Gadot klarer ikke å imponere. Hennes prestasjon fremstår som en skygge av hennes tidligere roller, og mange lurer på om hun i det hele tatt er den rette for denne rollen.

Til tross for disse kritikkene, er det ett som er sikkert: «Snehvit» prøver å gi et nytt perspektiv til en elsket historie, selv om det ikke alltid klarer å treffe blink. Filmen kan kanskje tiltrekke barn, men de voksne seerne kan føle at filmen ikke har det samme sjel som originalen.

For de som vil ha et nostalgisk tilbakeblikk til 1937, kan dette være en skuffelse. Men for de som ønsker å oppleve en moderne fortolkning av en kjent historie, kan det være verdt å ta turen til kinoen.