
Nullvisjonen for selvmord: En intens kamp for å redde liv
2025-09-07
Forfatter: Emma
En drøm om ingen selvmord
10. september 2020. Det var en spesiell dag da Else og Cecilie Kåss Furuseth, søstre som åpent har delt sine erfaringer med selvmord i familien, ledet programmet på verdensdagen for selvmordsforebygging i Norges hovedstad. Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie kom inn, med sikker avstand på grunn av korona, for å fortelle om deres ambisjoner om å innføre en nullvisjon for selvmordsarbeidet.
"Vi har ingen å miste. Ingen. Derfor innfører vi nå en nullvisjon for selvmord i Norge," sa Solberg. Dette initativet skulle prioritere forebygging på en ny måte.
En personlig skjebne
Nanna Ekjord, bare 23 år gammel, delte sin hjertesukk. For to år siden tok hennes storebror Marcus livet sitt, også han 23. Hennes smerte er dyp, og hun uttrykker frustrasjon over hvordan samfunnet håndterer psykisk helse.
"Det er mange muligheter for hjelp, men veien dit er vanskelig for mange. Det er ikke alltid lett å be om hjelp, og det er der problemet starter," forklarte hun.
Et etisk prinsipp
Nina Danielsen fra organisasjonen Leve jobber for de som har mistet noen til selvmord. Hun forklarer at nullvisjonen ikke bare handler om målsetting, men også etisk forpliktelse, på samme måte som i trafikken.
Men til tross for intensjoner, viser tallene en trist historie—over 720 selvmord i fjor, nesten to om dagen.
Kritikk av tiltakene
Fredrik Walby, spesialpsykolog, kritiserer nullvisjonen. "Den har ikke fungert. Bevilgningene er minimale sammenlignet med hva som investeres i trafikksikkerhet," sier han.
Og Lars Lien, leder for Norsk psykiatrisk forening, mener nullvisjonen er urealistisk. "Å tro at vi kan redusere selvmord til null er farlig. Det kan hindre det nødvendige fokuset på behandling av pasienter," advarer han.
Erfaringer fra felten
Psykiater Thine Rishaug på St. Olavs hospital opplever presset fra nullvisjonen i sin hverdag. Dette kan føre til mer frykt for feilbehandling og en mindre pasientsentrert tilnærming.
Hun mener at et fokus på sjekklister kan ta oppmerksomheten bort fra det som virkelig teller: å være tilstede for pasientene.
Et håp om endring
Rishaug forsker også på tiltak som kan redusere risikoen for selvmord. En enkel plan der pasienten og behandleren identifiserer utløsende faktorer og strategier for å håndtere dem.
Imidlertid er det fortsatt for få som får tilbud om slike planer i Norge.
Danmark som modell
I Danmark har sjømordsraten vært mer stabil, og Erik Christiansen fra Center for selvmordsforskning påpeker at de har implementert målrettede tiltak og investert i forebygging.
"Dere trenger å fokusere på færre tiltak som kan fungere, og jobbe mer effektivt med dem, sier han.
Fremtiden for nullvisjonen
Selv om kritikken er hard, jobber myndighetene for å finne løsninger. Statsråd Jan Christian Vestre anerkjenner problemene og lover forbedringer.
En ny handlingsplan skal være klar før sommeren 2026, men spørsmålet gjenstår: vil nullvisjonen virkelig få den effekten som er ønsket?
De som arbeider med psykisk helse og selvmordsforebygging krever handling nå. Det er på tide at ingen flere liv går tapt.