Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.

NRK treffer 2024 med en intens agenda for å "bevise" at Donald Trump er en fascist og en trussel mot demokratiet. Dette har vært en pågående kampanje fra den statsfinansierte medieinstitusjonen siden Trump vant presidentvalget i USA i 2016.

Desember, årets siste måned, har vært hektisk for NRKs anti-Trump-kampanje, med minst fire programmer om den nyvalgte presidenten. Trumps valgseier i november skjedde til tross for sterke anklager om at han skulle være vår tids Hitler.

Som fascismeanklagene begynner å vise svakheter, har bruken av Hitler-allegorien blitt mindre vanlig. Nye betegnelser som cæsarisme og tyrannisk monarki har tatt plass i diskursen om Trump blant Vestens politisk korrekte styringsklasser og deres støttespillere.

Det er også en voksende erkjennelse blant noen av Trumps kritikere at hans politiske signaler kan indikere en annen form for rasjonalitet, som de politisk korrekte kretser synes å misforstå. Men, i NRK og de største mediene i landet, er bildet av Trump som en av Apokalypsens ryttere fortsatt intakt.

Det første programmet i NRKs Trump-parade i desember, "Ekko" den 3. desember, presenterte lederskapets gamle narrativ om at til og med medlemmer av Trumps egen regjering (2017-2021) har kalt sin sjef fascist. Uten å gå i dybden, spilte programleder Andrea Alvheim Krüger av et lydopptak av Trumps motkandidat, Kamala Harris, hvor hun bekrefter anklagene: "Ja, jeg gjør det!"

Kritikken mot Trump ble sammenkoblet med anklager om høyreekstremisme, hvor NRK-kollega Aleksander Slotten deltok. Men Slotten var ikke villig til å godta fasciststempelet, og bemerket at det amerikanske systemet ikke ville tillate en ekte fascistisk politikk.

Intervjuet ble en ensidig debatt, hvor Krüger var opptatt av at høyreekstremismen vokser uten å gi noen klar definisjon av fenomenet, som faktisk er marginalt. Partier som AfD i Tyskland, Rassemblement National i Frankrike, Fratelli d'Italia i Italia, og flere nasjonalkonservative grupperinger, har mellom 20 til 50 prosent oppslutning.

Disse partiene profilerer seg som forsvarere av vestlig demokrati samtidig som de kritiserer den repressive siden av politisk korrekthet, og hevder at de forsvarer interessene til vanlige folk.

Mens Krüger fortsatte å advarer mot høyreekstremisme, snakket Slotten om ungdommers ensomhet, maskuline idealer og en immigrasjonsdebatt som truer nasjonal kontroll. Diskusjonen ledet til spørsmål om hvorfor noen tiltrekkes av høyreekstremisme, et stigende spørsmål i den moderne politiske diskursen.

Det ble også diskutert hvordan Trumps regime kan sammenlignes med tyrannisk styresett, noe som har fått akademikere og politiske kommentatorer til å utforske paralleller mellom Trump og historiske figurer som Julius Cæsar. Dette må sees i lys av hvordan Trump bruker statlig makt til sin fordel, men han er ikke den revolusjonære i tradisjonell forstand.

Filosofer har lenge postulatert om at det vi ser kan være en bevegelse mot en slags moderne monarki kombinert med tyranni, der vanlige institusjoner blir endret for å kreve lojalitet under én person, enten vi liker det eller ei.

Dette er ikke bare en norsk debatt, men en global sitt av kulturelle kriger mellom de såkalte "woke" bevegelsene og de som føler seg oversett i demokratiet. Den kritikken av Trumps tidligere og nåværende administrasjon er sammensatt og ofte ensidig i de store medier.

Det økende statlige apparatet tvinger inn sin egen form for politisk korrekthet, som stenger for andre meninger og styrker denne indoktrineringen av befolkningen. Medierepresentasjoner som MSNDC og deres dokumentarer om internal strider fra Trump-administrasjonen har likhetstrekk med NRKs tilnærming.

Selv om det er viktig å adressere utfordringer med populisme og høyreekstremisme, må vi heller ikke glemme at kritikk av de etablerte mediene er nødvendig for en sunn demokratisk debatt. Spørsmålet nå er hvordan fremtiden ser ut med fortsatt dominans fra en politisk agenda som ser på valgresultater som en trussel, samtidig som det skapes karakteristikker som kan skape et skille mellom "oss" og "dem".