I følge VG har Donald Trumps valgseier skapt betydelig frykt blant norske kvinner, unge og LGBTQ+-miljøet. Krisetelefonene melder om økt aktivitet – en såkalt "angstboost" som er nært knyttet til valget i USA. Det er bekymringsfullt når et valg i et annet land kan utløse så sterk angst her hjemme, mens de brutale realitetene under Taliban knapt får samme reaksjon.

Tidligere har norske ungdommer vært kjent for sitt politiske engasjement og for å kjempet for saker de trodde på. Nå er det derimot tydelig at flere unge tyr til krisetelefoner når de konfronteres med et valgresultat de frykter. Dette kan tyde på at dagens ungdom mangler bedre verktøy for å håndtere usikkerhet og motgang, til og med når det gjelder en skuffende valgprosess i et fjernt land.

Frykten for en utenlandsk politiker som Trump bør få oss til å stille spørsmål ved hva som egentlig driver denne angsten, og hvordan vi kan hjelpe unge til å møte utfordringer på en sunnere og sterkere måte.

Trump er utvilsomt en kontroversiell figur, og hans uttalelser om kvinner og innvandrere, samt hans utfordringer mot LGBTQ+-rettigheter, har skapt stor debatt. Men til tross for at han er en polariserende skikkelse, har han ikke ubegrenset makt i USA.

Den ensidige fredagsvisningen av Trump i norske medier kan ha bidratt til økt frykt, spesielt blant unge som allerede er usikre på fremtiden. Når medier presenterer ham som en konstant trussel, er det ikke overraskende at han skremmer de som allerede er bekymret.

Sosiale medier og algoritmer spiller også en betydelig rolle. Plattformene unge bruker mest, som TikTok og Instagram, fremmer innhold designet for å engasjere, ofte basert på innhold som vekker sterke følelser. Dette kan føre til en ensidig oppfatning av Trump, der han framstår som en overhengende fare uten nyanser eller kontekst.

Samtidig er det verdt å merke seg at mange unge har uttrykt frustrasjon over politiske systemer som de føler ikke lytter til deres stemmer. Trumps retorikk om hverdagsproblemer appellerer til mange, noe som viser hvor plutselig interesse for anti-establishment holdninger kan vokse, spesielt når folk føler seg oversett.

Men hvorfor er norske ungdommer mer redde for Trump enn for reelle trusler som Taliban, som daglig bryter kvinners mest grunnleggende rettigheter? En del av svaret ligger antagelig i mediedekningen som i stor grad former hva vi oppfatter som truende. Det er på høy tid at mediene endrer fokus fra frykt for politiske figurer til reelle problemer i verden.

For å motvirke denne "angstboosten" er det viktig å fremheve ett mer nyansert bilde av politikk, hvor vi lærer unge hvordan de skal håndtere motgang. Hvis ikke risikerer vi at unge mennesker beveger seg mot mer ekstreme politiske figurer. Frykten for Trump er reell, men vi må spørre oss selv hvor mye av det som er født ut av medienes og sosiale mediers påvirkning.

La oss heller rette fokuset mot de utfordringene som virkelig utgjør en trussel mot liv og frihet, og gi ungdom verktøyene de trenger til å takle disse utfordringene – med styrke, visdom og engasjement – i stedet for at valgresultater fører til unødig angst.