Eirik har tilbrakt 15 av sine 47 år bak murene. Han har drevet med innbrudd, svindel, krasjet politibiler og ruset seg. Nå soner han en dom for trusler og svindel, men forteller om kampen for å bli gjeldfri.

I sin nåværende dom er han dømt til å betale 12.000 kroner i bot, men gjelden til staten og andre kreditorer har tidligere vært nærmere 500.000 kroner. Eirik er nå gjeldfri, men veien dit har vært lang og tung for mange i samme situasjon.

I 2023 skyldte norske straffedømte staten nesten 2 milliarder kroner – et beløp som i snitt øker med 120 millioner kroner hvert år, ifølge tall fra Statens innkrevingssentral.

Advokat Øystein Storrvik advarer om at denne gjeldsproblemstillingen har utviklet seg til et alvorlig samfunnsproblem som hindrer rehabilitering av de dømte.

Eirik forklarer at en stor gjeld kan gjøre tilbakevending til fengsel lettere. ”Mange av dem som sitter inne vil komme tilbake. Når man skylder penger i erstatning og kommer ut uten jobb, gnager dette på en. Om naboen bruker rus, blir fristelsen stor, og så faller man inn i en ond sirkel,” sier han.

I straffesaker kan de dømte pålegges erstatning til ofrene. Hvis de dømte ikke har midler, kan staten dekke kostnadene og senere kreve inn pengene. Men denne ordningen har vist seg å være mer besværlig enn nyttig for staten.

Storrvik beskriver systemet som en ”klamp om foten” for mange tidligere straffedømte, noe som gjør det vanskelig for dem å komme på bena igjen etter soning.

Det er en utfordring for Statens innkrevingssentral å innkreve penger fra personer med små inntekter. Ifølge avdelingsdirektør Vegard Rydning fra Skatteetaten er det vanskelig å sikre kravene gjennom pant dersom de dømte ikke har mulighet til å betale. Siden 2003 har de klart å samle inn mindre enn 1 milliard kroner, noe som tilsvarer under en tredjedel av det som skylles.

Professor Jon Petter Rui fra Universitetet i Bergen påpeker at de som pålegges erstatningskrav ofte ikke har inntekt til å dekke dem.

Samtidig fremhever Storrvik at terskelen for høye erstatningskrav er blitt lavere, noe som dermed gjør at mange saker ender med symbolsk store krav. Dette så vi sist da Zaniar Matapour i juni ble dømt til å betale over 112 millioner kroner til sine ofre. Det er også verdt å merke seg at dommer kan bli anket, noe som ikke gir en garanti for at de økonomiske kravene faktisk blir betalt.

Advokat Heidi Marie Reisvang påpeker imidlertid at høye krav kan være nødvendige for å sikre at ofrene får erstatning. ”Når det er mange ofre i en sak, blir også erstatningskravene mange og dermed høye. Dette kan bidra til en oppreisning for ofrene, selv om det er staten som må dekke regningen. Det gir også ofrene en garanti for å få inntekten de har krav på,” sier hun.

Det er ingen tvil om at situasjonen for straffedømte med store gjeldsforpliktelser er alvorlig. Dette påvirker ikke bare de dømte, men også samfunnet som helhet. Hvordan kan vi som samfunn finne løsninger som både rehabiliterer de dømte og gjør det enklere for dem å betale tilbake gjelden sin?