I løpet av de første ni månedene av 2023 har norske selskaper kjøpt russisk fisk for hele 994 millioner kroner. Dette er den høyeste summen siden 2002, og det er fortsatt måneder igjen av året.

– Det er nesten utrolig at regjeringen tillater dette, sier stortingsrepresentant Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) til Nettavisen.

Russisk tollmanipulasjon

Det er viktig å merke seg at dette tallet ikke gir et fullstendig bilde av den økonomiske strømmen som går til Russland. Bare en liten del av all russisk fisk som landes i Norge registreres faktisk som importert fisk. Mye av den russiske fisken som norske selskaper kjøper blir videresolgt til andre EU-land, noe som gjør at disse transaksjonene ikke fremgår i den norske importstatistikken.

Norge har ennå ikke innført tollregler på russisk fisk, mens EU har en importtoll på 13 prosent. Når russisk fisk bearbeides i Norge, kan den eksporteres tollfritt til EU med norsk opprinnelse. Denne særordningen gjør Norge spesielt attraktiv for russiske fiskere, som ifølge Fiskeribladet har tjent hele 4,1 milliarder kroner på å lande torsk i Norge siden invasjonen av Ukraina i 2022.

– Norske aktører drar nytte av å sende russisk fisk inn bakdøren til EU, og Russland drar nytte av at Norge fungerer som en hvitvasker for fisken deres, sier Hansson.

Salgseksplosjon i juni

Etter artikkelen fra Fiskeribladet i mai har verken myndighetene eller fiskebransjen gjort grep for å begrense samarbeidet med russiske fiskere. I juni 2023 importerte norske selskaper russisk fisk for rekordhøye 220 millioner kroner.

– Dette er penger som helt klart havner i russiske lommer og som igjen må skattes til Kreml. Disse pengene støtter direkte opp om russernes krigsøkonomi, sier Hansson.

Mange har stilt spørsmål ved om det er mulig å opprettholde fiske i nordområdene uten å involvere Russland. Hansson mener det er viktigere å tenke på humanitære spørsmål og Ukraina.

Under etterforskning

I juli kunngjorde EUs korrupsjonsorgan at de skulle starte etterforskning av norske fiskeriselskap for mulig tollsvindel knyttet til russisk fisk.

De som argumenterer for fortsatt samarbeid med Russland fremhever at det kan være nødvendig for en bærekraftig forvaltning av torskebestanden i Barentshavet.

– Men hensynet til Ukraina må komme først. Det virker merkelig å basere en strategi på at Russland skal være en pålitelig partner. De vil aldri være det, sier Hansson.

Regjeringen svarer: Ingen kommentarer

I nesten to uker har Nettavisen forsøkt å få kommentarer fra Nærings- og fiskeridepartementet angående den rekordhøye importen av russisk fisk. De har fått spørsmål om det kan drives fiske i uten russisk involvering, og også om hva regjeringen tenker om at penger fra norsk handel ender opp hos russiske oligarker.

Regjeringen svarer at de for tiden arbeider med fiskeriforhandlingene med Russland og at de dessverre ikke har mulighet til å kommentere saker i detalj nå.

Fiskeriavtalen som gjelder fra 2025 ble ferdigstilt 31. oktober, men det er bekymringer om fremtiden vedrørende denne avtalen. Målet bør være å sikre norske fiskere uten å gi legitimitet til russernes handlinger.

I mai stilte stortingsrepresentant Alfred Jens Bjørlo fra Venstre spørsmål til regjeringen om det er aktuelt å stoppe importen av russisk fisk. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss svarte at Norge følger EU's tiltak mot Russland, men også at det er behov for dialog i nærheten av Russland, spesielt i forhold til bærekraftig forvaltning av torskebestanden.

Hun la også til at de foreløpig ikke vurderte å innføre restriksjoner på russisk fisk, men at situasjonen kontinuerlig vurderes.

Spørsmålet som gjenstår er: Kan Norge fortsette å handle med Russland uten å kompromisse med moralske og etiske standarder?