Oberstløytnant Palle Ydstebø, hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen, uttaler til TV 2 at i en krig som den vi ser i Ukraina, der statens eksistens er truet, må alle ressurser mobiliseres. Han poengterer viktigheten av å forberede seg i fredstid for å være rustet til en potensiell krise.

Med den nåværende situasjonen i Europa, er det naturlig at Norge vurderer hvordan de kan forberede seg mot en mulig konflikt med Russland, og hvordan landet kan sikre seg dersom det blir en del av frontlinjen. Ydstebø minner om at lærdommene fra 9. april 1940, da Tyskland invaderte Norge, fortsatt er relevante. Norge var da dårlig forberedt, noe som resulterte i en lang okkupasjon under andre verdenskrig.

"Det er for sent å starte på bar bakke når det smeller," advarer han. Selv om han mener det ikke er umiddelbar fare for en russisk invasjon, er det fortsatt viktig å være på vakt og planlegge.

Siden Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, har europeiske land, inkludert Norge, økt sitt fokus på forsvarsutgifter. Juni 2023 markerte en enighet blant alle partiene på Stortinget om en ny langtidsplan for Forsvaret som strekker seg fra 2025 til 2036.

Norge utvikler også beredskapsplaner for samspill mellom Forsvaret og det sivile samfunnet i tilfelle av krise.

Forsvarets sjefsersjant Rune Wenneberg rapporterte i september at motivasjonen blant vernepliktige har økt merkbart siden krigen i Ukraina startet. Han bemerket at det er en generell forståelse i samfunnet for viktigheten av et sterkt forsvar, som resulterer i økte bevilgninger til militæret. Dette engasjementet fra befolkningen verdsettes høyt av Forsvaret.