I en ny rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), fremlagt tidligere denne uken, blir det lagt vekt på hva det norske forsvaret kan lære av den pågående krigen i Ukraina. Rapporten dekker viktige områder som landkrig, sjøkrig og luftkrig.

Oberstløytnant André Kosiander, en av forfatterne bak rapporten, understreker viktigheten av luftvern for den ukrainske kampen for overlevelse. Dette er ikke bare relevant for Ukraina, men også for Norges forsvar, sier han til ABC Nyheter.

"Å ha tilstrekkelig luftvern som dekker lange, mellomlange og korte avstander er ekstremt kritisk. Politisk ledelse har innsett dette, noe som gjenspeiles i den nye langtidsplanen for forsvaret," påpeker Kosiander. Det har blitt gjort betydelige investeringer i luftvern i takt med dagens sikkerhetssituasjon.

Regjeringen, ledet av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), gjennomførte dette med et såkalt historisk løft for det norske forsvaret allerede i april i år. På Stortinget fikk regjeringen bred oppslutning for langtidsplanen, som også inkluderer midler til å styrke luftvernet mot angrep rettet mot både militær og sivil infrastruktur.

I konteksten av den russiske krigen mot Ukraina, nevner Kosiander at de brutale angrepene på sivile mål har vært en bekreftelse på Russlands ubarmhjertighet. Han sier: "Den russiske viljen til å angripe sivile mål var noe vi delvis var klar over, men brutaliteten de har vist i disse angrepene er skremmende." Kosiander forklarer at når russiske styrker ikke klarer å oppnå sine militære mål, har de tyr til å angripe sivile for å knuse moralen.

Russland har hittil i stor grad begrenset seg til luftangrep ved hjelp av kryssermissiler, ballistiske missiler og droner, viser FFI-rapporten. I begynnelsen av krigen ble angrepene rettet mot tradisjonelle militære mål, men har etter hvert blitt mer generelle, og også angrepet forsvarsindustri og kommunikasjon.

Følger den russiske taktikken

Det fremheves i rapporten at erfaringsbasen fra krigen i Ukraina har høy overførbarhet til norske forhold. Kosiander ser for seg at det vil være stor sannsynlighet for at Russland vil vektlegge bruken av slike våpen i framtidige konflikter.

Russlands bakkeoperasjoner har vist seg å være svakere enn forventet, noe som kan føre til at angrep på sivile mål blir mye mer utbredt, for å bryte ned sivilbefolkningens motstandsvilje.

Siden sommeren 2022 har russiske styrker i økende grad benyttet glidebomber, som er konvensjonelle bomber utstyrt med vinger og GPS, og som kan fly lengre og mer presist. FFI-rapporten advarer om at disse glidebombene er både effektive og rimelige, og vanskelig å motvirke, noe som gjør dem til en formidabel trussel for norske forhold i framtiden.

Det haster med å oppdatere luftforsvaret, og Kosiander avslutter med å si: "Vi må handle nå for å beskytte vår nasjonale sikkerhet, og for å forhindre at barbariske kriger som dette kan true oss også på hjemmebane."