Julen nærmer seg, og mange strømmer til den klassiske filmen «Love Actually» fra 2003, hvor en ung Hugh Grant stjeler showet. Men ikke alle deler denne gleden. Kristian Blindheim, en kjent dosent ved Høyskolen Kristiania og ekspert på markedsføring, ga sin dom om filmen på Facebook, noe som har skapt kraftige reaksjoner.

Blindheim så filmen for første gang og uttalte: "Hvorfor er denne romantiserte og urealistiske filmen så populær? Den er fylt med klisjeer og glorifiserer den tåpelige oppførselen hos sine karakterer."

Han påpeker hvordan filmens romantiske plott ofte fremstiller kvinner som passive objekter i menns liv. "Det er klisjeer hver femte minutt! Jeg kjenner ingen som oppfører seg slik i det virkelige liv," sier han engasjert.

Men hva med filmens sjarm? "Kanskje det er dette som gjør den populær," svarer Blindheim. "Men å se en statsminister som flørter med en ansatt er problematisk — det er et klar maktmisbruk."

Blindheim nevner også at filmen har en uventet tilhenger i formen av tidligere statsminister Jens Stoltenberg, som har uttalt at «Love Actually» er en av familiens favoritter, og de ser den igjen og igjen. Fasinerende, eller avskrekkende?

Han bemerker at det er skuffende at alle karakterene i filmen er hedens og velstående, og at historiene kjennes flate og uforløste. "Det finnes mange gode julefilmer rundt om, men dette er ikke en av dem!"

Da han ble spurt om han kunne anbefale en alternativ julefilm, foreslo han klassikeren «Die Hard» sammen med noen av de tidlige Disney-filmene. Blindheim avslutter med å understreke at han fortsatt respekterer publikums smak, men advarer mot de klisjefulle narrativene som preger filmen.

Debatten om «Love Actually» går i vagt denne julen også, hvor flere filmkritikere, som Brita Cappelen Møystad, har uttrykt sin forakt for filmen, og kaller den både kvinnefiendtlig og menneskefiendtlig. Dette reiser spørsmål om hvorvidt det er på høy tid å revurdere hva vi anser som juleklassikere ved å se på dem gjennom en mer kritisk linse.