I 2022 vedtok Stortinget nye retningslinjer for lederlønninger i delstatlige selskaper, som inkluderte å redusere maksimal bonus fra 50% til 25% av fastlønnen. Tidligere næringsminister Jan Christian Vestre innførte også et nytt prinsipp: Toppledelsen må kunne "begrunne spesielt" dersom de får høyere lønnsjusteringer enn de ansatte, både i prosent og kroner.

Til tross for disse retningslinjene, trosset Norsk Hydro dem i fjor, og fikk klar beskjed fra Næringsdepartementet om å etterkomme dem i år. Men styret har bestemt seg for å ikke følge disse kravene, ifølge Dagens Næringsliv.

Selskapet, hvor staten har en eierandel på 34%, har imidlertid senket bonusrammen for nyansatte konserndirektører, men ikke for nåværende medlemmer i ledelsen, som konsernsjef Eivind Kallevik.

I Norsk Hydros lederlønnsrapport for 2024 skriver styreleder Rune Bjerke at de flinke lederne har fått beholde eksisterende avtaler til tross for endringer. Bjerke understreker at det finnes en større grad av transparens ved å opprettholde eksisterende bonusordninger for nåværende ledere fremfor å øke fastlønnen for å gjøre total godtgjørelse mer konkurransedyktig.

Videre minner han om at Hydros lønnspolitikk ble godkjent på fjorårets generalforsamling, og at Departementet stemte for, med en forventning vedrørende bonusordninger i protokollen.

I lys av dette spørsmålet reiser det seg mange undringer: Hvor lang tid vil det ta før Hydro justerer sine bonusordninger? Vil staten ta ytterligere skritt for å håndheve de nye retningslinjene, eller vil dette føre til en konflikt mellom statlig eierskap og selskapets autonome beslutningsprosesser? I tillegg er det verdt å merke seg at den kommende generalforsamlingen finner sted 9. mai, og resultatene kan ha betydelige implikasjoner for hvordan ledelse og eierskap samarbeider i fremtiden.