I USA er spenningen høy etter Donald Trump's seier i presidentvalget, og mange lurer på om han vil realisere sin ambisjon om å bli en bitcoin-supermakt. I den forbindelse følger Norges Bank, ledet av Ida Wolden Bache, utviklingen nøye, men har ikke vurdert bitcoin i norsk valutareserve.

Markedet for kryptovaluta har opplevd en betydelig oppgang i takt med Trumps valgseier. Trump har uttalt ønsket om å etablere en valutareserve i bitcoin, et konsept som innebærer at en sentralbank oppbevarer utenlandsk valuta for å støtte opp om sin egen.

Ida Wolden Bache kommenterer på spørsmålet: – Vi har ikke vurdert det som aktuelt å inkludere bitcoin i de norske valutareservene. Dette skyldes primært at den nåværende sammensetningen av valutareservene er godt tilpasset norske behov og mål for pengepolitikken. Den vet også at en stabil økonomisk situasjon er essensiell for finansiell stabilitet.

Hun legger til: – Men generelt kan jeg si at vi følger dette markedet nøye.

En av grunnene til Norges Banks fokus på kryptovaluta er dens potensielle innvirkning på betalingssystemet. Så langt er kryptovaluta imidlertid ikke nært integrert i daglig økonomisk aktivitet som betalingsmiddel. Selv om kryptovaluta har blitt mer populært, har den ikke realisert sitt potensial for betaling på en stor skala.

Det er også bekymringer rundt systemrisiko, som refererer til risikoen for at problemer i kryptomarkedet kan spre seg til det tradisjonelle finansielle systemet, spesielt hvis bruken av kryptovaluta øker. Bache bemerker: – Vi vurderer dette ikke som en betydelig risiko akkurat nå, men vi holder et våkent øye med utviklingen i USA og andre land.

Norges Bank estimerte tidligere at nordmenn eier kryptovaluta verdt minst 35 milliarder kroner. Samtidig er Norge blant landene med lavest bruk av kontanter i verden, og innovasjon innen betalingsmetoder fortsetter å vokse, inkludert mange varianter av kryptovaluta.

Fremtiden for kontanter er usikker, spesielt med konkurransen fra kryptovaluta, noe som har ført Norges Bank til å jobbe mot utviklingen av digitale sentralbankpenger siden 2016. I Baches langsiktige strategiplan fra 2022 fremheves digitale sentralbankpenger som et viktig fokusområde, spesielt i forhold til kryptovaluta.

Samtidig er det en økende bevegelse blant grupper som ønsker at Norges Bank skal begynne å kjøpe bitcoin og inkludere det i reserver. Diskusjoner om «meme coins» har også blitt populære, og disse har utviklet seg fra spøk til milliardindustri.

Spørsmålet om hvordan krypto vil påvirke fremtidens økonomi og penger er et de fleste økonomer diskuterer. Kan vi være vitne til en revolusjon i betalingssystemet, eller vil tradisjonelle valutaer forbli dominerende?