Hva vil skje dersom Norge stopper investeringene i oljesektoren og lar bransjen fases ut? Den nyeste rapporten fra Statistisk sentralbyrå (SSB) gir oss en skremmende forståelse av konsekvensene av en slik strategi, med ambisjonene om nullutslipp innen 2050 i tankene.

Rapporten viser at de negative effektene vil være merkbare ganske raskt. Norske kroner vil svekkes, lønningene vil synke, importen vil bli dyrere, og forbruket vil reduseres, ettersom folk får dårligere råd. Olje- og leverandørindustrien vil bli hardest rammet, og det vil oppstå en betydelig nedgang i andre tjenesteytende næringer.

I løpet av et par år kan arbeidsledigheten øke med om lag 50.000 personer, en situasjon som kan føre til at rentene må kuttes kraftig for å stimulere økonomien.

Oljefondet, som i dag er en av Norges største økonomiske ressurser, vil også bli påvirket. SSB anslår at hvis oljeindustrien fases ut, vil verdien av oljefondet trolig være 12 prosent lavere – rundt 3000 milliarder kroner (justert for inflasjon) – i 2050 sammenlignet med dagens nivå. SSB-forsker Ådne Cappelen beskriver dette som dramatiske tap for den norske økonomien.

Effektene vil imidlertid ikke stoppe der. Med en svakere krone og lavere lønninger kan Norge tvinges til å reindustriere seg selv. Men det er viktig å merke seg at de nye industriene sannsynligvis vil være mindre lønnsomme enn oljeindustrien. Rapporten indikerer at en forsert nedbygging av petroleumssektoren ikke vil ha betydelige langsiktige makroøkonomiske effekter, men at de kortsiktige konsekvensene kan sammenlignes med krisen vi opplevde i 2015-16.

Den perioden var preget av en dramatisk fall i oljeprisen, som hadde alvorlige konsekvenser for den norske økonomien, og det var begynnelsen på en langsiktig svekkelse av norske kroner. Ifølge Cappelen kan industrien faktisk komme sterkere ut av en nedbygging av petroleumssektoren over tid, noe som kan gi rom for vekst, men dette vil først skje etter en periode med betydelig motgang.

Det finnes også referanser til 'Hollandsk syke', som beskriver en økonomi som lider av avindustrialisering som et resultat av stor eksport av naturressurser. SSB forutsier at den totale økonomiske aktiviteten i Norge vil være 2-4 prosent lavere enn den ellers ville vært, selv om vi ser en gjenvinningsprosess etter at arbeidsmarkedet tilpasses overgangen.

I 2023 lå BNP per innbygger på ca. 925.000 kroner, noe som innebærer at en nedgang mellom 18.000 og 36.000 kroner per innbygger i året, eller i størrelsesorden 70.000 til 140.000 kroner per familie, kan bli en realitet.

Cappelen bemerker at rapporten viser at tapene ved å fjerne petroleumsaktivitet på en makroøkonomisk skala vil ha vidtrekkende og dyptgripende konsekvenser for den norske økonomien. Dette reiser spørsmål om hvordan Norge kan forberede seg for en bærekraftig fremtid uten oljeinntektene, og om hvorvidt overgangen til mer bærekraftige næringer vil være tilstrekkelig for å kompensere for disse tapene.

En spørsmålsstilling som dette krever en grundig debatt om Norges fremtidige økonomiske retning, spesielt i en tid der klimabekymringer er høyere enn noen gang. Hvordan vil landet navigere gjennom denne transformative perioden uten å miste sitt økonomiske fotfeste? Det er spørsmålet som mange nå stiller seg.