Norsk industri søker nå på nytt å etablere seg i batteriindustrien, men veien har vært alt annet enn enkel. Misforturninger med batterifabrikken Freyr i Mo i Rana og utfordringer med Morrow Batteries i Arendal har skapt bekymringer om Norges plass i den globale batteri-verdikjeden.

Disse to prosjektene har vært i fokus, med Freyr som et symbol på de hindringene som finnes i prøvingen av ny industriell satsing, mens Morrow har trimmet ned sine ambisjoner og kuttet i stagene med oppsigelser av ansatte. Politisk debatt rundt temaet er også intensifisert, spesielt fra Sylvi Listhaug, som kritiserer Arbeiderpartiet for å bruke "ulønnsomme subsidier" på prosjekter som mangler lønnsomhet.

Men, det er ikke alt som er negativt. Selskapet Pixii, basert i Drammen, har opplevd stor suksess med sine modulære batteri- og styringssystemer for energilagring. De har blitt anerkjent som Norges raskest voksende selskap og har allerede utvidet sin virksomhet til storkunder i Australia, Singapore, India, Thailand, USA og Japan.

I tillegg har Vianode inngått en betydelig avtale med den amerikanske bilprodusenten General Motors for levering av syntetisk grafittmateriale til elbatterier. Dette er et bevis på den voksende etterspørselen etter elbiler, som definitivt er fremtiden for bilindustrien.

Ny industriell pilot

Kongsberg har nå åpnet en ny industripilot som fokuserer på produksjon av batterimoduler. Denne produksjonslinjen er tilrettelagt for høy fleksibilitet, da den enkelt kan konfigureres etter forskjellige behov. Dette er en viktig faktor ettersom batterimarkedet er i konstant utvikling.

Pilotlinjen inkluderer avansert teknologi med roboter, transportbånd og lasersveising, men her spiller også programvare en avgjørende rolle i monitoreringen av produksjonsprosessen.

Nordic Batteries, et oppstartsselskap fra Kongsberg, har ambisjoner om å etablere en komplett fabrikk basert på denne pilotlinjen, navngitt Factor47, som symboliserer koblingen til Kongsbergs historie som sølvby.

Muligheter for vekst

Ettersom verden elektrifiseres, er det klart at etterspørsel etter batterier vil øke. Den internasjonale sikkerhetssituasjonen understreker også behovet for pålitelige og bærekraftige energiløsninger. Aktører i Kongsberg har allerede solid industriell erfaring med produksjon av missiler og luftvern og kan dermed dra nytte av dette når de går inn i batteriindustrien.

Selv om mange tidligere forsøk har vist seg å være utfordrende, er det essensielt å ta risiko for å oppnå suksess. Tidligere statsminister Erna Solberg oppsummerte det godt ved åpningen av pilotlinjen, der hun understreket viktigheten av å lære av både feil og suksesser.

Norge har fortsatt muligheten til å bli en sentral aktør i den grønne omstillingen. Med den rette støtten og industriell ekspertise kan landet sikre seg en plass i fremtidens batteriindustri.