De nyeste tallene fra NAV viser at det legemeldte sykefraværet har steget fra 5,5 prosent i andre kvartal 2023 til 5,9 prosent i samme kvartal i 2024. Dette nivået er det høyeste siden 2009, noe som i sin tur har medført en økning i statens utgifter med hele 3,5 milliarder kroner bare i år.

Diskusjonen om hvorvidt endringer i sykelønsordningen er nødvendige, er nå i full gang blant politikere og samfunnsdebattanter. Nina Melsom, arbeidslivsdirektør i NHO, uttaler til Aftenposten: "Vi kan ikke lenger se på at sykefraværet fortsetter å øke. Det er på høy tid å diskutere karensdager og andre tiltak."

Norge er det eneste landet i verden som gir sine innbyggere 100 prosent sykelønn i hele 52 uker ved sykdom. Dette har ført til forslag fra Venstre om å innføre kutt i sykelønnen etter seks måneder.

Kjendislegen og skuespilleren Anders Danielsen Lie, kjent fra filmen "Verdens verste menneske" og den aktuelle filmen "Quisling", har nå åpnet opp om sin mening i debatten. Han er av den oppfatning at kuttene i sykelønnen bør innføres fra første dag for å motvirke misbruk og ineffektivitet.

Danielsen Lie påpeker at å støtte kutt i sykelønnen ofte blir oppfattet som en høyrevridd agenda, mens de som forsvarer den nåværende ordningen sees på som gode og omsorgsfulle. Han mener det er en populistisk tilnærming til debatten og ønsker å diskutere dette på mer faktabassert grunnlag.

Som fungerende bydelsoverlege har han innsikt i de utfordringene som langtidssykmeldte møter. Han understreker at for mange av de som er langtidssykemeldte – særlig de med lette psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager – er langvarig 100 prosent sykelønn ikke nødvendigvis en god løsning. Dette kan faktisk føre til at flere faller ut av arbeidslivet på sikt.

Lie argumenterer for at økonomiske insentiver for å beholde folk i arbeid igjen bør vurderes, spesielt med tanke på velferdsstatens bærekraft. Han nevner at mange vil oppleve sjokk når sykelønnen en dag går over til arbeidsavklaringspenger, som bare utgjør 66 prosent av tidligere inntekt.

Videre påpeker Danielsen Lie at det er viktig med korte sykmeldinger og tett oppfølging, samt at han ser verdien i å opprettholde kontakt med arbeidslivet, noe som kan være særlig gunstig for dem som sliter med milde psykiske plager og muskel- og skjelettlidelser, som utgjør over 60 prosent av sykefraværet.

Også arbeidsgiverorganisasjonen Spekter har uttalt at det høye sykefraværet bør fungere som en varsellampe. Gunhild Alvik Nyborg, forsker ved den norske koronastudien, advarer imidlertid mot å gi det enkelte mennesket skylden for sykdom som følge av spesifikke faktorer, som virus som sirkulerer i samfunnet.

Med debatten om sykelønnen på høyeste aganda, vil man se om dette vil resultere i konkrete endringer i det norske arbeidslivet. Vil Norge fortsette å holde fast ved sin unike sykelønnordning, eller vil det bli nødvendig å ta drøye valg for å sikre velferdsstatens fremtid?