I et ferskt intervju med TV 2 har justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl avduket regjeringens planlagte godkjenningsordning for eiendomskjøp nær strategisk viktige områder. Tiltaket, som henter inspirasjon fra Finlands strenge regler, er imidlertid begrenset til enkelte områder i Norge. Men er det nok i dagens usikre verdensbilde?

Sikkerhetstruslene verden over har økt dramatisk, særlig etter Russlands invasjon av Ukraina. Det er påfallende at norske myndigheter fortsatt nøler med å etablere tiltak med nødvendig hastighet for å sikre nasjonen. Ifølge oppdaterte rapporter kan Stortinget muligens ikke forvente å motta lovforslaget før 10. april – dette er helt uakseptabelt.

Finland forsto tidlig at utenlandske oppkjøp kunne utgjøre trusler mot nasjonal sikkerhet. I 2020 innførte de strenge krav for kjøp av eiendom fra aktører utenfor EU og EØS. Denne proaktive bevegelsen vitner om et jordnært syn på virkeligheten, noe som Norge er i ferd med å glemme.

Norge må innføre en nasjonal lov som er minst like sterk som Finlands. Å kun fokusere på «hytter» er ikke tilstrekkelig; vårt ansvar strekker seg langt videre enn det. Sikkerheten vår krever en helhetlig tilnærming, som omfatter alle typer eiendomskjøp, uansett beliggenhet.

Den pågående hybridkrigen skaper en økende sårbarhet for vårt samfunn. Telefondatanett og strømledninger har allerede vært mål for sabotage. Norge har vært i fokus for slike angrep, og vi må handle før det er for sent. Vi lever ikke lenger i en fredelig boble, og regjeringen må innse vårt alvorlige svakhetspunkt – naiviteten kan bli vår største fiende.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har advart om risikoen for utenlandske aktører internt i Norge. Det mangler fortsatt et fullstendig eiendomsregister som kan gi oversikt over hvem som eier strategiske eiendommer i landet. Denne mangelen er en alvorlig sikkerhetsrisiko som må adresseres umiddelbart.

Norge spiller en vital rolle i forsyningssikkerheten i Europa, spesielt med tanke på våre gassledninger og energianlegg. Tidligere sabotasjeangrep mot Nord Stream-rørledningene har vist hvor utsatt denne infrastrukturen er, og vi må prioritere beskyttelse av disse anleggene.

Nå står vi ved et veiskille. Myndighetene må iverksette umiddelbare tiltak: 1. Et komplett eiendomsregister for oversikt over eierskap. 2. En nasjonal lov som krever forhåndsgodkjenning for eiendomskjøp. 3. En helhetlig strategi for å beskytte kritisk infrastruktur mot hybridtrusler.

Med 10. april som en kritisk frist for behandling av lovforslaget, må vi handle nå. Tidligere handlinger i støtte av Ukraina viser vår vilje til å stå opp mot trusler; nå er det vår egen nasjonale sikkerhet som står på spill. Det er på høy tid å ta ansvar.