Norges regjering tar et viktig steg for å styrke forskerutdanningen ved å dele ut hele 112 millioner kroner til sju forskerskoler. Dette tiltaket fokuserer på områder som kunstig intelligens og helse, og har som mål å gjøre doktorgradsutdanningene mer relevante for arbeidsmarkedet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) understreker viktigheten av å ha flere med forskerkompetanse i både privat og offentlig sektor. Hun sier: "Det er essensielt at forskerskolene bidrar til å gjøre doktorgradsutdanningen mer arbeidsrelevant og tverrfaglig. Jeg er glad for å kunne styrke forskerskolene med 112 millioner kroner, da de spiller en avgjørende rolle i fremtidens forskningslandskap."

Støtte til fremtidige forskere

Her er noen av de viktige forskerskolene som får støtte:

- **Kunstig intelligens ved Universitetet i Oslo**: Forskerskolen NORA-HS, Norwegian Graduate School for how AI impacts humanities and society, mottar 15,5 millioner kroner. Denne skolen vil utdanne forskere i hvordan kunstig intelligens påvirker demokrati, lovgivning, utdanning, kultur, velferd og sikkerhet. Det er et samarbeid mellom UiO og flere partnere, og skolen satser på å analysere de etiske spørsmålene rundt AI.

- **Mikrobiologi ved UiT Norges arktiske universitet**: Forskerskolen MiMa – Microbiology Matters, får 16 millioner kroner for forskning på mikroorganismer og deres innvirkning på helse. Skolen vil fokusere på forebygging av infeksjonssykdommer og utvikling av nye medikamenter og vaksiner, og inkluderer samarbeid med både offentlig og privat sektor.

- **Helseforskning ved OsloMet**: Partners-in-Care: Municipal Health Care Research and Innovation School får 16 millioner kroner for å styrke forskning og innovasjon tilsvarende kommunale helsebehov. Skolen vil ha særlig fokus på primærhelsetjenesten, og har potensial for å forbedre helsetjenester lokalt.

- **Global helse ved Universitetet i Bergen**: Den Norske Forskerskolen for Global Helse for Bærekraftige Fremtider får 16 millioner kroner for å fremme global helse og redusere helseulikheter. Gjennom samarbeidsprosjekter med afrikanske og nordiske partnere jobber skolen for å nå FNs bærekraftsmål knyttet til helse.

Oppfordring til samarbeid

Administrerende direkteør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet er entusiastisk over det tverrfaglige potensialet: "Vi har solide forskningsmiljøer her i Norge, og det er viktig å fremme samarbeid mellom akademia og samfunnet. Jeg oppfordrer alle forskerskolene til å dele ideer og erfaringer for å skape synergieffekter som kan styrke norsk forskning ytterligere."

Det er nå mer enn noen gang kritisk for Norge å investere i forskning og utdanning, spesielt i en tid hvor innovationsbehovet i både offentlig og privat sektor vokser. Dette tiltaket kan være nøkkelen til å sørge for at fremtidens forskere er godt rustet til å møte morgendagens utfordringer. Er vi klare for å ta dette steget sammen?