Innledning

– Vi lever i en kultur hvor alt er bruk og kast. Jeg begynte å lure på hvor mye klær vi egentlig trenger, sier Synnøve Rubach fra Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS). Synnøve stilte et dristig spørsmål med sitt eksperiment: Hva skjer når man bruker det samme antrekket i en hel uke? Vil folk legge merke til det?

Klesforbruk i Norge og miljøproblemer

Hvert år kjøper nordmenn imponerende 100.000 tonn nye klær og sko. Dessverre ender mye av dette i restavfall, og lite av det gjenbrukes, viser forskning fra NORSUS. Produksjonen av klær medfører også store miljøproblemer, noe Rubach brenner for å endre.

Bærekraftige vaner

Hun oppfordrer til at alle bør ha færre, men mer holdbare plagg som kan repareres og brukes lengre. På et morgenmøte spurte hun kollegaene om de hadde merket at hun brukte det samme antrekket, men fikk ingen reaksjoner. "Kanskje de ikke var helt ærlige", ler hun.

Rubach understreker: "Ha et så lite klesskap som mulig, bruk de klærne du har og reparer dem hvis de går i stykker."

Ungdomsinitiativ i Fredrikstad

I et inspirerende tillegg har elever ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad startet sin egen ungdomsbedrift, Fixit, hvor de tar imot og reparerer gamle klær. "Gamle ting kan være like bra som nye. Man kan gi nytt liv til gamle plagg, vi trenger ikke alltid å kjøpe nytt," sier elev Maren Due.

Statistikk om tekstilgjenvinning

I 2022 ble nesten ni kilo tekstiler per innbygger sendt til forbrenning, og nesten halvparten kunne vært gjenbrukt, reparert eller materialgjenvunnet. Fra 1. januar i år ble alle kommuner pålagt å gjenvinne tekstiler. Det er nå ulovlig å kaste hullete bukser og gensere som restavfall.

Fortsettende utfordringer

Selv om sikkerhetsforskriftene er på plass, blir det fortsatt sendt klær til forbrenning. "Kun én prosent av tekstilene som settes på markedet i Norge for gjenbruk," forklarer Rubach.

Prosjekter for gjenbruk

Forskere jobber nå med prosjektet "Se min (brukte) kjole", med mål om å få flere klær og sko på markedet for gjenbruk. Hvert år kjøper hver nordmann over 19 kilo tekstiler, hvor 84 prosent er klær og sko, mens resten er husholdningstekstiler.

Produksjon og økonomi

Det er et stort problem at mesteparten er importert, med kun 0,5 prosent av tekstilene produsert i Norge. "Vi trenger et blomstrende privat næringsliv, men samtidig må vi jobbe mot en mer sirkulær økonomi," påpeker Rubach.

Reparasjon og bevissthet

Det har også vært snakk om å gjøre reparasjon til et eget fag ved Glemmen videregående skole. Faglærer Monica Larsen mener at færre plagg med lang levetid som kan repareres er veien å gå. "Det er ikke skamfullt å kjøpe noe nytt, men vi må bli mer bevisste," sier hun.

Samtidig deler Cameron-Pariz Nzemegang sine erfaringer med å sy om klær som ikke passer lenger, og Maren Due understreker hvordan store kleskjeder frister oss til å kjøpe mer enn vi trenger. "Det handler om å motstå fristelsene og tenke bærekraftig."

Avslutning

Så hva skal til for å endre denne trenden? Gjør deg klar til å bli inspirert av denne bevisste bevegelsen blant unge nordmenn!