Jens, en mann i trettiårene, har samlet over 4 millioner kroner i forbruksgjeld, til tross for at han har en netto inntekt på rundt 30.000 kroner i måneden. Rentene på gjelden hans alene beløper seg til 33.000 kroner, noe som tilsvarer 1.100 kroner hver dag.

Jens har oppgitt å betale ned gjelden: "Man blir litt likegyldig. For det er uansett ingen fremgang med å betale, sier han."

Den virkelige historien bak Jens' utfordringer begynte ikke med gambling, men med en tragisk hendelse i byen som førte til en traumatisk hjerneskade. Etter å ha fått flere millioner kroner i voldsoffererstatning, begynte Jens å spille på digitale spilleautomater for å skjule sin ensomhet. Fra å spille for småbeløp, gikk han raskt over til utenlandske spillselskaper, og det var ikke lenge før han mistet hele erstatningsbeløpet.

Jens tok opp minst 18 forskjellige lån over de neste årene, summen av dette ble til slutt mer enn 4 millioner kroner. Forrige år søkte han offentlig om en gjeldsordning, og trodde at han kunne få kontroll på livet sitt igjen. "Jeg sluttet å spille og hadde håp om å få ryddet opp, men prosessen var så lang og vanskelig at jeg til slutt falt tilbake i gamle vaner, sier han."

Tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenn har opparbeidet seg nesten 170 milliarder kroner i usikret gjeld. Forbrukerminister Kjersti Toppe uttrykker bekymring over at mange ikke kjenner til mulighetene som eksisterer for gjeldsordning. Bare mellom 2000 og 2500 mennesker får gjeldsordning hvert år, men denne utviklingen har gått nedover i en tid hvor gjeldsbyrdene er høyere enn noen gang. "Mange vet ikke at det finnes hjelp, sier Toppe."

Jens' situasjon er symptomatisk for mange som sliter med forbruksgjeld. Hva som skal bli av Nordmenns økonomi, er uklart, men situasjonen er ikke bærekraftig. Jens sender regelmessig penger til sin far for å hindre at han bruker dem på spill. "Familien min betyr alt for meg, sier han."

Den 26. august hadde Jens hele 37 transaksjoner på en dag, hvor mye av det ble brukt på alkohol og spill, en kombinasjon som ofte fører til en ond sirkel.

Lene Drange, anerkjent programleder i Luksusfellen, påpeker at Jens ikke vil kunne ha et normalt liv før han får orden på gjelden. "Selv om han slutter å spille, vil gjelden forfølge ham inntil han finner en løsning, sier hun."

Gjeldsordningen i Norge ble innført i 1992 under en alvorlig gjeldskrise. Drange mener det er på høy tid å revidere ordningen for å gjøre den mer tilgjengelig og relevant i dagens samfunn. "Vi må kunne tilby mer støtte og råd, slik at folk som står overfor gjeld kan få hjelp til hvordan de håndterer sin økonomi på en bedre måte."

Bare to dager før NRK intervjuet Jens, hadde han spilt igjen. Drømmen hans er å søke om gjeldsordning på nytt før jul. Han går til behandling hos Blå Kors i håp om å gå inn i 2025 uten gambling og forhåpentligvis med en gjeldsordning.

"Målet er å slutte å være likegyldig til penger. Ønsket mitt er å betale regningene i tide, sier Jens med en blanding av håp og frykt for fremtiden.