Nordmenn frykter treningssentre mer enn noen gang

(Nyheter 24): Når mørket og kulden inntar Norge, begynner flere å oppleve utfordringer med å opprettholde fysisk aktivitet. Hva gjør man når man er livredde for å gå på treningsstudio? Jo, man deler opplevelsene med leserne.

Som mange andre nordmenn elsker jeg å være aktiv. Jeg tilbringer tid utendørs så mye som mulig, enten det er lange turer i naturen eller korte sykkelturer. Mens ski kanskje ikke er min sterke side, har truger blitt en stor favoritt. En av mine mest gledesfylte aktiviteter er å avslutte arbeidsdagen med å gå tur fra kontoret i Stokmarknes over fjellet tilbake til Melbu. Den naturskjønne ruten, som er heftig diskusjonstema blant lokalbefolkningen, gir meg en herlig avveksling.

Men vinteren har sine utfordringer. Til tross for de vakre bildene av snødekte landskap og måneskinnsturer, er det langt fra alltid en idyllisk opplevelse. Denne vinteren har vi opplevd kraftig nedbør, fra skikkelig snøstorm til plaskende regn. En venninne fra USA bemerket faktisk at vi nordmenn er litt gale som går ut i slikt vær, en påstand jeg kan relatere til når forholdene blir ekstra utfordrende.

Når værforholdene er for dårlige for fjellturer, er det de som lider av treningsangst som står overfor en ekstra utfordring. Hva gjør man når man er redd for å gå på treningssenter?

Det viser seg at mange sliter med en mental sperre mot treningssentrene. Kanskje det stammer fra ungdommens gymtimer, der koordineringsproblemer og kvapsete bevegelser kan skape negative minner. For min del førte det til at jeg i lang tid har unngått treningsstudio helt og holdent. Når høstregnet virkelig slo til, tenkte jeg at nå er det på tide å ta steget og melde meg inn.

Det er jo så fornuftig: varmen, utstyret og miljøet burde ta vekk all ængstelse. Alle vet at trening er bra for kropp og sjel. Men dagene gikk, og jeg fant hele tiden unnskyldninger for ikke å begynne. Regnet kom og gikk, ble avløst av snø og deretter tilbake til regn igjen.

Nå er det et nytt år, og med nyttårsforsetter hører det med til å ta tak i egen helse. Så nå er det på tide å skrive om det – og kanskje, bare kanskje, vil det motivere meg til å ta steget inn i treningsstudioet. For hvis ikke dokumenterer jeg et av de største forutsetningene for nytte av trening; å faktisk gjøre noe med livet sitt. Så forhåpentligvis vil jeg heretter bli en av dem som kan ta meg inn i et treningssenter med glede, uansett hvilke mentale demoner jeg måtte måtte overvinne!