Hvorfor skal en universitetsbygning se ut som et kjøpesenter fra 70-tallet? Hva har appelsinfarget stål å gjøre med barnevernsstudier? Slike spørsmål reises etter å ha sett det nye bygget Helgasetr, som nå er nominert til «Grøss-prisen» 2024, utmerkelsen for årets styggeste nybygg.

Arkitekturopprøret, en bevegelse som fremmer tradisjonell arkitektur i motsetning til moderne arkitektonisk ensretting, har kritisert Helgasetr for å «skjemme sine omgivelser». Bygget, eid av Statsbygg og Studentsamskipnaden (Sit), huser NTNUs helse- og sosialfag samtidig som det tilbyr idretts- og serveringstjenester.

Terese Brekke, prosjektleder for Helgasetr ved NTNU, uttaler seg om byggets funksjonalitet fremfor utseende. Hun understreker at det viktigste er at bygget skaper et godt lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte. «Vi forstår at arkitekturopprøret har sterke meninger om byggets estetikk, men for oss som leietaker er det det praktiske aspektet som er avgjørende,» forklarer hun.

For å få innsikt i studentenes opplevelser, har NTNU gjennomført en uformell undersøkelse som viser mixed reviews. Mange studenter uttrykker at bygningens åpne design bidrar til en sosial atmosfære, men det er også bekymringer om for mye innsyn og manglende privatliv. Universitetsavisas gjesteskribent, Astri Elgethun, har til og med omtalt Helgasetr som et glassbur.

I lys av denne kritikken fremhever NTNU at en større evaluering av byggets bruk og funksjonalitet vil bli utført til våren. Kan det være at under overflaten av kritikken ligger en virkelighet hvor byggets design, til tross for sin tvilsomme estetikk, faktisk fremmer en positiv brukeropplevelse? Uansett viser det seg at arkitektur alltid vil være et tema som vekker sterke meninger, både for og imot.