Norge er i ferd med å bli en spillbrikke i et internasjonalt energispill, der naturen vår ofres på alteret av lobbyister og kraftutbyggere som lover gull og grønne skoger i form av sol- og vindkraft. Nå har svenske Landinfra planer om å plassere solcelleanlegg tilsvarende 350 fotballbaner i Høyåsmarka. Bak denne planen ligger kun pengeinteresser, der eiendommene i området får store summer dårligede av naturen.

Men hva skjer med energibehovet vårt i fremtiden? Vind- og solkraft er variable energikilder som avhenger helt av vær- og lysforhold. Når vinden ikke blåser og solen ikke skinner, er det lite eller ingen strøm. Dette fører til økt behov for backup-systemer for å opprettholde en stabil strømforsyning. Her i Norge har vi vært heldige med vår vannkraft, men presset på nettet er økende, og det er ikke kriserettigheten til lokale myndigheter med hensyn til utbygging.

Det er for tiden en politisk prioritering som mange mener er i feil retning. Vi trenger mer stabil og regulerbar energikilde som kjernekraft, som flere og flere partier – inkludert Høyre – har begynt å innse. Kjernekraft kan gi oss pålitelig, jevn energi uavhengig av værforhold, i motsetning til solcelleanlegg som kun fungerer 10-20 % av tiden i Norge.

Et annet tema i debatten om energi er eksporten av kraft til europeiske land som Tyskland, som har slitt med sin energistabilitet etter massivt å ha gått bort fra kjernekraft og påduttet vind- og solenergi. Dette skaper ikke bare ustabilitet, men også øker strømprisene i Norge. Politikken bygget på 'tilbud og etterspørsel', kombinert med en feilslått beslutning om sammenkobling til det dysfunksjonelle europeiske kraftmarkedet, holder oss i en energiklemme.

Så hvem betaler egentlig for backup-strømmen vi trenger når vind- og solenergi svikter? Det er folk flest som må dekke utgiftene for denne ustabiliteten. Store batteriparker kan lagre den overskytende energien, men kostnaden er skyhøy, og det har vist seg utfordrende for både svenske og norske batterifabrikker å oppnå konkurranseevne.

Klitten er høyere enn noen gang for politisk press for å vurdere kjernekraft som en livsforsikring for vår energiframtid. Små modulære reaktorer (SMR) kan være svaret, og de kan kanskje være på plass innen 10 år. Vi må begynne å tenke nytt og utforske alternativer som kan sikre energiforsyningen uten at det går på bekostning av naturen.

Når det gjelder Høyåsprosjektet for solceller, vil det beslaglegge 2600 mål. Produksjonen kan under optimale forhold gi inntil 219 GWt årlig, og det er tilstrekkelig til å forsyne 9000 husstander. I kontrast vil det planlagte SMR-anlegget i Halden kun bruke 600 mål og ha en produksjon på 10 TWh, som dekker strømmbehovet for 640.000 husstander. "Så spørsmålene melder seg: Trenger vi virkelig å ofre så mye av naturen for så lite energi?"

Situasjonen kalte på en tydelig "Nei takk!" til unødig nedbygging av våre naturområder. La oss skifte fokus til kjernekraft, som kan gi oss stabil energi og arbeidsplasser, uten at vi destruerer mer av naturen. Tiden er overmoden for å handle i norsk interesse fremfor utenlandske investeringers profitt.