Norge og flere NATO-land ønsker å gi Russland en klar frist for å godta våpenhvile i Ukraina. Utenriksminister Espen Barth Eide har understreket at dersom Russland ikke aksepterer dette, vil det føre til strengere sanksjoner og økt støtte til Ukraina.

Den finske presidenten Alexander Stubb har nevnt 20. april som en mulig dato for denne fristen. Eide sier at det ikke er snakk om en spesifikk dato, men at det er enighet om at det må settes en frist. "Russland må vite at de på et tidspunkt må vise vilje til dialog, ellers må de ta konsekvensene," sier han.

I møtet med sin ukrainske kollega Andrii Sybiha i Brussel diskuterte Eide og andre utenriksministre fra NATO situasjonen. I tillegg har Ukraina tidligere denne uken avslått Russlands krav om en begrenset våpenhvile, med henvisning til at vilkårene fra forhandlingene i Saudi-Arabia ikke var akseptable.

Russland beskyldes for å trekke ut tiden ved å fremsette motkrav. Det har blitt rapportert at Kreml har vist liten interesse for en reell dialog som kan føre til fred. Putins utenrikspolitiske rådgiver Sergey Ryabkov uttalte nylig at de tar USAs forslag på alvor, men at de ikke kan akseptere alt i sin nåværende form.

Donald Trump, tidligere president i USA, har uttrykt misnøye med Russlands forhandlingstaktikk og truet med straffetiltak mot Russlands oljeeksport. I møtet mellom europeiske ledere og USAs utenriksminister Marco Rubio ble det også diskutert europeiske "røde linjer", som inkluderer en klar avvisning av å anerkjenne at Ukraina må gi opp territorium og ikke begrense Ukrainas forsvar.

Canadas utenriksminister Mélanie Joly har også gitt uttrykk for ønsket om å sette en frist for Russland og sa: "Det må komme en avgjørelse, og det må ha konsekvenser."

Det er klart at presset øker på Russland, og resten av verden venter spent på hva de neste stegene vil være. Hvor lenge kan Russland fortsette å dra dette ut, og hvilke implikasjoner vil det få for den allerede anstrengte konflikten i Ukraina?