NATO har nå offisielt bekreftet opprettelsen av et nytt senter som skal styrke beskyttelsen av kritisk infrastruktur i Østersjøregionen. Dette tiltaket kommer som svar på en rekke sabotasjeaksjoner mot undersjøisk infrastruktur i området, noe som har skapt stor bekymring blant de allierte.

Den nederlandske statsministeren Mark Rutte uttalte at det er essensielt å sikre at infrastrukturen til NATO-landene beskyttes.

Tirsdag samles ledere fra NATO-landene rundt Østersjøen i Helsingfors, inkludert Danmark, Sverige, Tyskland, Polen samt de baltiske statene Estland, Latvia og Litauen. De har i en felles uttalelse presisert at ethvert angrep på deres infrastruktur vil bli møtt med en fast og robust respons.

I forkant av møtet har Tysklands kansler Olaf Scholz lovet at Tyskland vil arbeide for å stoppe angrep fra den såkalte russiske "skyggeflåten". Dette er en flåte av oljetankere og lasteskip som Russland benytter for å unngå vestlige sanksjoner. Scholz har også uttalt at nye sanksjoner mot disse skipene er under vurdering.

Nylig har USA også innført nye sanksjoner rettet mot Russlands olje- og energisektorer, som eksperter mener kan bidra til å begrense Russlands oljeeksport.

For å styrke overvåkingen har NATO sendt ti skip til Østersjøen for å overvåke kritisk infrastruktur under vann. Dette inkluderer oppdagelsen av et skip som ble observert seilende i sirkler over gassrørledningen Baltic Pipe, som frakter gass mellom Norge og Polen.

Den polske regjeringen, ved statsminister Donald Tusk, har imidlertid avkreftet påstandene om at et skip fra den russiske skyggeflåten er involvert i hendelsen nær Baltic Pipe, ifølge Reuters.

Norge spiller også en aktiv rolle i å sikre risikoen for angrep på undersjøisk infrastruktur. Sammen med USA og de nordisk-baltiske allierte, har Norge blitt enige om fire konkrete tiltak for å øke sikkerheten i regionen. Utenriksminister Espen Barth Eide understreker viktigheten av samarbeid mellom nasjoner for å beskytte den sårbare infrastrukturen under havet.

Tiltakene inkluderer:

1. Deling av informasjon:

Opprette kanaler for sanntidsdeling av informasjon blant nasjonale myndigheter, allierte og private aktører.

2. Offentlig-privat samarbeid:

Styrke reparasjons- og vedlikeholdskapasiteten gjennom samarbeid for å sikre forsyningskjeden.

3. Database for kabelinformasjon:

Samle og dele informasjon om kabelfeil for å redusere forsinkelser i responsen.

4. Effektivisering av prosesser:

Gjøre det enklere og raskere å importere og transportere reparasjonsutstyr.

Barth Eide uttrykker glede over at NATO setter dette viktige emnet på agendaen under møtet med de rundtliggende statene i Østersjøen. Dette nye senteret og samarbeidet har potensial til å styrke sikkerheten betydelig, i en tid hvor spenningen mellom NATO og Russland er høyere enn på mange år.

Med geopolitiske endringer i horisonten, er det essensielt at de allierte står samlet for å beskytte sine interesser i Østersjøregionen og sikre stabilitet i området.