Introduksjon

Terrorisme er et emne vi ofte ser i nyhetene. Den nylige tragedien i New Orleans, hvor en mann kjørte inn i en folkemengde under nyttårsfeiringen og drepte 15 personer, har igjen trukket fokus mot problematikken rundt terror. Angrepet etterlot minst 30 mennesker skadd og har skapt sjokk og avsky verden over.

Terroristenes ansikt

Gjerningsmannen, en 42 år gammel amerikansk statsborger, var ansluttet til IS og nettopp dette reiser et stort spørsmål: Hvordan kan en tilsynelatende normal mann, far eller nabo, utføre slike grusomheter? Etter flere år med terrorangrep knyttet til IS, er det lett å skape et bilde av terrorister som langhårede menn i kjortler. Men dette stereotype bildet møter ny virkelighet. Terrorister kan også være velkledde, høyt utdannede menn og kvinner i alle aldre.

Dypere forståelse gjennom forskning

Så hva driver dem egentlig til å begå slike frastøtende handlinger? Dette spørsmålet har fått en dypere utforskning gjennom boka «Abu Nidals norske soldat» av den anerkjente graverjournalisten Vibeke Knoop Rachline. Rachline, som har mange års erfaring fra arbeid i Aftenposten og Dagbladet, tar oss med tilbake til 1982, hvor et blodbad fant sted i en jødisk restaurant i Paris.

Politisk motivasjon

Terrorangrepet, utført av medlemmer av Abu Nidal-gruppen, reiser spørsmål om politisk motivasjon og terrorens ansikt globalt. Boka tar også for seg terroristers spesifikke handlinger og hvordan ideologi og personlig overbevisning kan lede til radikalisert atferd.

Norsk tilknytning

Det er interessant å merke seg at en av hovedmennene bak angrepet faktisk traff norsk statsborgerskap og levde i Skien. Dette viser hvordan terror kan ha dype røtter og forbindelser som strekker seg langt utover landegrenser.

Skandinavisk fristed

Rachline påpeker at disse terroristene ofte har kontakt med likemenn i Skandinavia, et fristed fra hvor de kan operere og planlegge sine angrep. Sverige på 70- og 80-tallet ble ansett som et tilholdssted for en rekke radikale grupper; landets tilnærming til flyktninger og politikken rundt Palestina-spørsmålene bidro til dette.

Fremtidige utfordringer

I dag står vi overfor en ny forståelse av hvordan terrorismen utvikler seg og hvilke metoder som blir brukt for å rekruttere og radikalisere. I lys av de aktuelle angrepene må vi spørre oss selv: Hvordan kan vi stoppe denne stadig voksende trusselen? Og hva kan vi lære av fortidens feil?

Konklusjon

Terrorismen er så langt fra over, noe som gjør Rachlines arbeid, spesielt «Abu Nidals norske soldat», et uvurderlig verktøy for å lede oss mot en bedre forståelse av de dype årsakene bak slike avskyelige handlinger.