Drapet på Brian Thompson, sjefen for UnitedHealthcare, har rystet verden. Dette er ikke bare en tragisk hendelse, men også et tegn på en ny teknologi og en ekstrem nettkultur som nå truer samfunnets sikkerhet.

Politiet i New York mener at Luigi Mangione benyttet en såkalt «ghost gun» - et hjemmelaget, delvis 3D-printet våpen, hvis opprinnelse er dypt knyttet til det økende problemet rundt uregistrerte skytevåpen i USA.

Denne typen våpen representerer en betydelig økning i antall skytevåpen brukt i kriminelle handlinger. I perioden mellom 2016 og 2022 anslo ATF, det amerikanske føderale byrået som håndhever lover om alkohol, tobakk, skytevåpen og eksplosiver, at over 70.700 mistenkte ghost guns ble beslaglagt. Mer enn to tredjedeler av disse ble beslaglagt de to siste årene i denne perioden, noe som er et alarmerende tall.

I Norge er bevisstheten om ghost guns fortsatt begrenset, men det er viktig å være klar over at denne teknologien kan påvirke kriminalitetsbildet også i europeiske samfunn.

Ghost guns er populære blant mange kriminelle, da de er hjemmelagde våpen uten serienummer. De unngår vanligvis fokus av reguleringssystemer fordi de er uregistrerte og sporingsfrie. Tilgang til slike våpen er nå mulig for alle med internettilgang, grunnleggende datakompetanse og minimal tålmodighet.

Med utviklingen av kraftige 3D-printere blir det stadig enklere å skape disse våpnene hjemme. Mangiones våpen var en FMDA 19.2-modell, som bærer det provokative navnet «Free Men Don’t Ask». Dette navnet gjenspeiler en libertariansk ideologi hvor det å bære våpen anses som en grunnleggende rettighet, i strid med reguleringer fra myndighetene.

Mangione er derfor ikke bare en enkelt aktør, men del av en større, libertariansk opprørsbevegelse. Han har blitt assosiert med såkalte «gray tribe», en betegnelse på teknologikyndige personer som mistror det etablerte politiske systemet og søker frihet fra reguleringer.

Den underliggende filosofien bak ghost guns er en av personlig frihet, der man utfordrer tradisjonelle maktstrukturer. Dette kan føre til farlige konsekvenser, både for individene og samfunnene som helhet. Da designfiler og informasjon om hvordan man bygger slike våpen enkelt sprer seg på nettet, kan vi forvente at denne trenden vil vokse.

I 2022 forsøkte Biden-administrasjonen i USA å regulere ghost guns ved å innføre krav om serienummer på våpen-byggesett. Men lovgivningen befinner seg nå i en juridisk limbo, og det er usikkert hvordan Høyesterett vil avgjøre saken. En avgjørelse forventes innen sommeren 2025.

I Norge, og i Europa generelt, er det derfor nødvendig å stille spørsmål: Hvordan kan vi beskytte oss mot denne spiralen av vold og lovløshet? Hva skjer med samfunnssikkerheten når hvem som helst kan produsere dødelige våpen hjemme? Mengden av slike våpen og de tilknyttede kriminalitetskulturer kan utgjøre en betydelig trussel i nær fremtid.

Rettssystemet og politikere må nå begynne å tenke proaktivt for å forstå og håndtere denne nye virkeligheten. Det er på tide å ta grep før det er for sent.