I en tid der kunstig intelligens (KI) former kreativiteten vår, har spørsmålet om hvorvidt teknologi kan erstatte den menneskelige delen av den kreative prosessen blitt mer presserende enn noen gang. Det handler ikke bare om hva som er mulig, men om hva som virkelig fanger oppmerksomheten. Anders Muurman Holms artikkel fremhever den viktige forskjellen mellom å bruke KI for å lage innhold og den unike menneskelige kreativiteten som kan overraske og begeistre.

Et interessant eksperiment utført med KI viser nøyaktige, men uinspirerte beskrivelser av annonser. For eksempel, en KI-beskrivelse av en Zalo-reklame var så teknisk presis at den nesten kunne vært et datagenerert bilde. «En hånd med en gul gummihanske holder en grønn svamp over en stålvask fylt med oppvaskmiddel-skum.» Dette kan være nøyaktig, men det mangler den følelsen og visjonen som gjør reklamer minneverdige.

Det som er klart, er at KI kan gi oss et gjennomsnitt av tusenvis av eksisterende annonser, men det skaper ikke noe nytt og spennende. Mennesker klarer å se det kjente på en ny måte, og det er denne evnen som gir reklame sitt særpreg. Det er ikke bare teknologien som er imponerende; det er menneskets evne til å bryte med mønstre og finne innovasjon i det vanlige.

KI kan være et verdifullt verktøy i den kreative prosessen, men den kan aldri erstatte den menneskelige intuisjonen og kreativiteten. Den bidrar til idéutvikling og visualisering, men det er den menneskelige innsatsen som gir ideene liv. Som Henry Ford en gang sa: 'Hvis jeg hadde lyttet til kundene, hadde jeg gitt dem en raskere hest.' Han forsto at ekte innovasjon går utover kundens nåværende ønsker; det handler om å se muligheter ingen har forestilt seg.

Vi lever i en tid der reklamemarkedet er mettet, og der det er vanskelig å skille seg ut. Mange kampanjer er både dyre og kreative, men de bommer likevel på sitt publikum. Dette understreker at verdi ikke nødvendigvis er avhengig av budsjett, men av evnen til å være annerledes og engasjerende.

Så kan KI gi deg en katt – eller mange katter – men når natten faller på, blir alle katter grå, som ordtaket sier. Det er ideen som gir dem farge, ikke programmet som lager dem.