Nasjon

Næringslivet satser på grønn industri: Hvem betaler for regningen?

2024-09-21

Asbjørn Pedersen fra Langevåg er opprørt over den høyere nettleien enn strømregningen selv. Nettleien har nå steget til 58,01 øre per kWh, ifølge statistikk fra NVE, og Pedersen er bekymret for konsekvensene for eldre og syke.

I ukens nyheter ble det også kjent at nettleien er på vei oppover, og dette skyldes blant annet utbyggingen av nettverk for grønn industri. I Stranda kommune åpnet nylig Hellesylt Hydrogen Hub, et viktig skritt mot å møte kravene om utslippsfri drift i de norske verdensarvfjordene innen 2026.

Statsminister Jonas Gahr Støre deltok på åpningen og fremhevet viktigheten av hydrogen i Norges klimamål. Han understreket at regjeringen vil støtte utviklingen av verdikjeder for hydrogen som er produsert med lave eller ingen utslipp. Men han advarte også om behovet for mer kraft og nettinfrastruktur for å støtte hydrogenprosjektene.

Det er ifølge Norsk Hydrogenforum planlagt rundt 126 hydrogenprosjekter over hele Norge. Disse prosjektene vil kreve betydelig ny infrastruktur og omprioritering av ressurser.

Direktør Rune Kiperberg i nettselskapet Linja påpeker at bedrifter som hydrogenfabrikken må være med på å betale for utbyggingen av nettet gjennom anleggsbidrag. Men han erkjenner at husholdningene også vil måtte dekke en del av kostnadene.

Produksjon av hydrogen er energikrevende. For eksempel, for å lage ett kilo hydrogen, går det med 50 kWh strøm. Dette tilsvarer tilstrekkelig energi for å kjøre 10 mil med en bil. For å drifte en ferge kan det være behov for 2 tonn hydrogen per dag avhengig av ruten.

Dessuten vil husholdningene også stå overfor ekstra regninger, ettersom ingen av hydrogenprosjektene nåværende kan drives uten subsidier. Olav Botnen fra Volt Power Analytics understreker at subsidier er avgjørende for å få oppstartet mange av disse initiativene, og staten samt EU må bidra til å utvikle et hydrogenmarked.

Norwegian Hydrogen, selskapet bak hydrogenanlegget i Hellesylt, har allerede mottatt betydelig støtte; 35 millioner kroner i grønt vekstlån, samt 46,5 millioner fra Forskningsrådet. Selskapet håper å ha bærekraftig produksjon av hydrogen innen kort tid, for å kunne tilby denne renere energikilden til både offentlige og private aktører.

Det er imidlertid fortsatt usikkert når hydrogenproduksjon vil bli økonomisk lønnsom, og det er behov for forutsigbare markedsforhold og et stabilt rammeverk. Ifølge Sintef Industri er det nødvendig å utvikle integrerte verdikjeder.

Til tross for de lovende utsiktene, er Asbjørn Pedersen skeptisk til den grønne industriens fremtid: "Det er vanskelig å se hvordan dette skal løse de faktiske problemene for folk. Politikere må bli mer oppmerksomme på virkeligheten og de utfordringene vi står overfor, spesielt nå som vinteren nærmer seg."