I en tid der strømprisene skjærer igjennom økonomien, er vi som fyrer med ved blitt de nye syndebukkene i klimadebatten. Mens mange fortsatt leter etter en måte å holde varmen på, føler vi oss provosert av at vedfyring sees på som et hinder i kampen for å oppfylle klimamålene. Miljødirektoratet har nylig sendt en rapport til Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, der de beskriver nødvendige tiltak for at Norge skal oppnå sine klimamål for 2030 og kutte utslippene ytterligere innen 2035.

Ifølge rapporten er det behov for et taktskifte i klimaomstillinga. Dette innebærer at man må styrke klimapolitikken og implementere flere klimatiltak i alle sektorer for å overholde Parisavtalen og EU-samarbeidet.

Utfasingen av gamle vedovner går altfor sakte, og direktoratet peker på flere barrierer som hindrer fremdrift. Det rapporteres at mange utslipp skjer i husholdningene, men myndighetene har manglende hjemmel til å regulere disse. I tillegg er det kostnader knyttet til investeringer for forbrukerne, som kan bli enda høyere dersom tilgangen til rimelig ved forsvinner. Utilstrekkelige støtteordninger er også en faktor.

Halden kommune er en av de første i Norge som har tatt initiativ til å installere pipesensorer for å overvåke utslippene fra vedovner. Ny teknologi kan hjelpe oss med å forstå og forbedre vår nåværende situasjon, men det er klart at forvaltningen må ta grep.

Det har blitt påpekt at utskifting av gamle vedovner er kritisk, men mange har ikke økonomisk mulighet til å erstatte dem. Det er derfor avgjørende at det utvikles flere støtteordninger, kanskje i stil med det Danmark allerede har implementert, hvor det stilles krav om utskifting av ikke-rentbrennende ovner. Dette vil naturligvis ha konsekvenser for boligsalg, men det kan også bidra til en nødvendig oppgradering av landets oppvarmingsmetoder.

Rapporten fra Miljødirektoratet røper enda mer: Det er faktisk anbefalt at Norge om mulig bør fase ut alle vedovner og gå over til elektrisk oppvarming, for eksempel varmepumper. Dette kan imidlertid være problematisk gitt den nåværende infrastrukturen i mange områder, der det lokale strømnettet allerede er anstrengt.

Klimaendringer er et globalt problem, men de lokale tiltakene vil alltid være en del av løsningen. Ved å se på tiltak som elektrifisering, bedre transportløsninger, og økt bruk av biomasse i industrien, kan Norge finne en vei fremover. Den nåværende rapporten viser tydelig at vi alle må ta ansvar.

Mens vi venter på konkrete tiltak fra regjeringen, står spørsmålet om hva som vil skje med oss som fyrer med ved, fortsatt i rommet. Vil myndighetene ta grep for å hjelpe oss, eller vil vi fortsette å bli syndebukkene i klimadebatten? Dette er et spørsmål som engasjerer mange, og vi kan forvente flere diskusjoner fremover i tiden mot 2030.