I den siste episoden av TV 2s program «Bak fasaden» fikk vi høre om Mr. Pimp-Lotion, artisten og selvutnevnte helseorakelet, som delte sine omstridte teorier om helse og velvære. Uten en solid vitenskapelig motvekt, ble publikum overlatt til å lytte til en rekke påstander som danset rundt vitenskapens krav om bevis.

Resultatet? En parade av anekdoter og populærvitenskapelige påstander, alle pakket inn i en illusjon av dyp innsikt. Slik kan det oppleves, men hvor mye av dette kan vi faktisk stole på?

Navnet Mr. Pimp-Lotion er lett å huske, men innholdet i påstandene hans er langt fra nytt. Det som ble presentert var ikke noe mer enn gammelt emballasje i nye flasker: dagligdagse fenomen som nesepusting ble framhevet som revolusjonerende, alt mens kritisk tenkning ble glemt som en dårlig spøk.

Det er ingen tvil om at nesepusting spiller en viktig rolle i vår fysiologi; det filtrerer, fukter og varmer luften vi inhalerer og kan bidra til produksjon av nitrogenoksid (NO). NO har vist seg å utvide blodårene – men påstanden om at nesepusting kan være en «mirakelkur» for utholdenhet er en drastisk overdrivelse. Det er som å tro at man kan bli superhelt ved å spise en enkelt vitaminpille.

Biohackere, inkludert Mr. Pimp-Lotion, maler et bilde av nesepusting som en hemmelig nøkkel til overmenneskelig utholdenhet og helse. Men hvor er de vitenskapelige bevisene? I medisinsk forskning brukes inhalert NO i doser som er langt høyere enn det som kan produseres gjennom nesepusting. Faktisk er mengden NO som genereres av nesepusting så lav at den knapt er sammenlignbar med det som kreves for å behandle lungesykdommer.

For å sette ting i perspektiv, produserer nesepusting bare 50 til 200 deler per milliard (ppb), mens medisinsk bruk krever opptil 40 deler per million (ppm). I enklere termer: nesepusting gir en ubetydelig mengde i forhold til hva som er nødvendig for å ha en reell effekt på utholdenhet.

Toppidrettsutøvere – de som virkelig trenger maksimal ytelse – ville ikke ta til seg slike metoder om de faktisk hadde så lite som et snev av effekt. De fokuserer på strømlinjeformede treningsmetoder, høydehus og vitenskapelig utprøvde teknikker. Hvis nesepusting var en banebrytende metode, ville vi sett utøvere med teip over munnen mens de trente.

I tillegg er det en utbredt misforståelse at nesepusting øker CO₂-nivået i blodet, noe som angivelig skulle forbedre oksygenopptaket. Bohr-effekten, som dette bygger på, er reell, men det er også viktig å forstå grensene for hvordan den fungerer. Å skulle øke kroppens CO₂-nivåer kan føre til alvorlige helseproblemer, fra hodepine til pustevansker – definitivt ikke noe vi ønsker å tilstrebe for å forbedre vår utholdenhet.

Historisk har vi sett mennesker som prøver å finne snarveier til helse og styrke, og biohacking er et moderne uttrykk for en eldgammel jakt på disse hemmelighetene. Men virkeligheten er at kvikksølv og gull – eller en optimalisert fysiologi – ikke lar seg forvandle med enkle triks. Kroppen vår er en kompleks maskin som har egne metoder for å regulere fysiologiske prosesser.

For de som er interessert i å forbedre sin helse og utholdenhet, finnes det ingen magiske løsninger. I stedet er det viktig å stole på helhetlige tilnærminger med vitenskapelig støtte – trening, sunn kosthold og tilstrekkelig hvile. Mr. Pimp-Lotion kan ha sine ideer, men kroppens biologi kan ikke hackes, og det er kanskje der den virkelige innsikten ligger.