I Norge blir vi ofte fortalt at NATO er en fredsbevarende allianse. Men hva med realiteten? Det er sjelden at mediene trekker frem hvordan folkemordet i Gaza er finansiert og bevæpnet av NATO-land, inkludert vårt eget. Norske aviser gir mye oppmerksomhet til de grusomhetene som foregår i land som Libya, Irak og Iran, men hva med de brutale handlingene utført av oss selv og våre allierte?

For eksempel, få vet om den tragiske hendelsen med drapet på statsministeren på Tahiti eller den pågående krigen mot Jemen, der land som USA og Storbritannia har vært medskyldige. Mange kjenner kanskje ikke til de ødeleggende bombene som USA slapp over Syria og Irak, eller den vedvarende militære aktiviteten i afrikanske land som støttes av NATO.

I vår hverdag hører vi stadig om at NATO forbereder seg på krig mot Russland, og behovet for å ruste opp vårt forsvar gjentas daglig.

Ifølge Stockholms Internasjonale Fredsforskningsinstitutt utgjør NATO for 2023 en ekstremt høy del av de globale militære utgiftene: 1341 milliarder dollar – omtrent 55% av verdens totale militærutgifter. Sammenlignet med dette bruker Russland bare 109 milliarder dollar, noe som er 4,5% av de globale utgiftene. Det reises spørsmål om hvorfor NATO trenger å bruke mer enn 12 ganger så mye som Russland samtidig som påstanden om at det er for å forsvare seg stadig gjentas. For mange, er det tydelig at NATO ikke bare planlegger defensiv handling, men aggressive tiltak rundt om i verden.

Mange av krigene inkluderer støtten til det pågående folkemordet i Gaza, krigen i Jemen for å hindre boikott av Israel, og militære operasjoner i Ukraina. Det ser ut til at flere av disse konfliktene er strategisk utformet for å opprettholde den vestlige maktbalansen i en tid hvor økonomiske kriser svekker vår innflytelse.

Norge bidrar til dette gjennom en massivt opprustningsplan, hvor det er foreslått å bruke 1624 milliarder kroner, med en økning på 600 milliarder frem til 2036, i tråd med NATOs krav. Dette inkluderer bygging av fregatter til bruk i tropiske strøk og deltakelse i amerikanske flåtegrupper i Sørkinahavet.

Under et møte på Nesodden, ble partileder Moxnes spurt om hvorfor Rødt støtter NATO sin opprustningsplan, og hans påstand var at forsvarsforliket styrker Norges selvstendighet mot NATO. Dette er en påstand mange spørsmålstegn ved, særlig når stortingsproposisjon 87 nok en gang bekrefter at styrkingen av Forsvaret skal understøtte integrert allier samarbeid med NATO som en garantist for norsk sikkerhet.

Det første vedtaket i Stortinget, som var enstemmig, bekrefter virkelig at de har godkjent en forsvarsstruktur som også tilpasser seg NATOs strategiske behov.

Kan Moxnes gi en troverdig forklaring på hvordan forsvarsforliket faktisk bidrar til mer uavhengighet fra NATO? Det vil være spennende å se hvordan dette utspiller seg i debatten om vår militære fremtid.