Teknologi

Motstanden mot vindkraft på land øker i Norge: Hva betyr dette for fremtiden?

2024-09-22

Norge står overfor en betydelig energiomstilling hvor fornybare energikilder må spille en sentral rolle. Forskning viser at klimautslipp må reduseres, men motstanden mot vindkraft på land er økende. Forsker Ingrid Kvåle Faleide ved Universitetet i Bergen forteller at det er essensielt å forstå folks meninger for å kunne implementere effektive klimapolitikker.

Til tross for Norges imponerende vannkraftproduksjon, hvor 90 prosent av strømmen vår kommer fra, er det en innlysende virkelighet at vi må minimere vår olje- og gassproduksjon. Hvis ikke, vil konsekvensene for klimaet, og dermed for jorden, kunne bli katastrofale. Ingen kan ignorere at fornybare kilder, slik som vind- og solkraft, er de bærekraftige løsningene vi må investere i.

Men hva mener folk egentlig? Ifølge den nyeste undersøkelsen fra Norsk medborgerpanel, foretrekker hele 95 prosent av nordmenn vannkraft. Vindkraft til havs følger nært etter, men vindkraft på land har langt mindre støtte. Her lurer det en usikkerhet og skepsis blant befolkningen.

Generelt ser vi at holdningene har endret seg betydelig fra 2014, da 72 prosent støttet vindkraft på land. Nå, i 2024, er meningsmålingen oprivd: 49 prosent er imot vindkraft på land, mens 45 prosent fortsatt støtter det, og 6 prosent er usikre. Dette viser en markant holdningsendring som vekker bekymring.

Situasjonen har blitt komplisert av regjeringens satsing på offshore vindkraft i 2022, noe som har ført til økt bevissthet om de reelle kostnadene og konsekvensene av slike prosjekter. Selv om 62 prosent av nordmenn fortsatt er positive til vindkraft til havs, tyder den økende motstanden mot vindkraft på land på at politiske beslutningstakere må ta hensyn til befolkningens bekymringer.

Det skaper et preg av "Not In My Backyard"-fenomenet, hvor lokalbefolkningen er positive til grønne tiltak så lenge de ikke påvirker deres egen bakgård. De med høyere utdanning og de som bor i storbyene er ofte mer positive til vindkraft enn de i rurale områder.

For å navigere dette landskapet mener Kvåle Faleide at det er avgjørende å involvere lokalbefolkningen i beslutningsprosesser fra starten av. Naturvernere, innbyggere og fiskere i berørte områder må ha en stemme i utviklingen av nye energiprojekter. Håndtering av denne motstanden kan være nøkkelen til å realisere en mer bærekraftig fremtid.

Politikere trenger derfor å lytte til folkets stemme, og snevre inn de gapene mellom offentlig oppfatning og politiske grep. Er tiden inne for en ny tilnærming til vindkraftutbygging? Det ser vi de kommende årene.