Søndag og mandag 23. og 24. september 2023 finner Summit of the Future, eller fremtidens toppmøte, sted i New York, som en del av FNs hovedforsamling.

I forrige uke advarte FNs generalsekretær António Guterres om at dette toppmøtet vil måtte håndtere internasjonale utfordringer som utvikler seg raskere enn evnen våre ledere har til å løse dem.

Hovedforsamlingen godkjente på søndag toppmøtets hoveddokument, en 42-siders «Fremtidspakt». Pakten setter fokus på hvordan man skal håndtere globale utfordringer, fra væpnede konflikter og klimaendringer til kunstig intelligens og nødvendige reformer av FN.

Eide og Støre i aksjon

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) deltok på toppmøtet søndag, mens statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er ventet å holde det norske innlegget mandag. Eide påpeker at «Fremtidspakten» gir kraftig støtte til en ny giv for å nå bærekraftsmålene, noe som er helt avgjørende.

Han uttaler: – Det er viktig at global finansiering styrkes for å oppnå våre felles mål, og vi må sørge for at internasjonale institusjoner er representative og transparent. Sikkerhetsrådet må utvides og bli mer effektivt.

Bredt samarbeid er essensielt for å løse de globale problemene vi står overfor, og det haster med å inkludere ungdom og sivilsamfunn i prosessene.

Kritikk fra menneskerettighetsforkjempere

Men ikke alle er like optimistiske. Generalsekretær Agnès Callamard fra Amnesty International advarer om at dette kan bli et sammenkomme der snakk om samarbeid overskygger reelle handlinger.

Hun sier: – Ledere må spørre seg selv om dette vil bli et møte med tomme ord, eller om de virkelig har viljen til å handle. Hvis de skuffer nå, vil det få alvorlige konsekvenser for vår kollektive fremtid.

I lys av de økende globale krisene som klimaendringer, migrasjon, og konflikter, er det flere som mener at toppmøtet må føre til konkrete tiltak, ikke kun ord. På den annen side har det også blitt rapportert om lovende initiativer fra enkelte medlemsland som viser en vilje til å samarbeide mer effektivt i fremtiden.

«Fremtidens toppmøte» setter altså fokus på det presserende behovet for global koordinering og handling, og forventningene er høye. Vil dette toppmøtet faktisk bidra til varige forandringer, eller vil det bare bli enda et kapittel i historien om diplomatisk passivitet?