Sanne, en 30 år gammel kvinne med alvorlige hjerneskader, krever 2:1-bemanning for å sikre kontinuerlig overvåkning og dren av slim i luftveiene. Hennes mor, Inger Grahnstedt, forteller om den daglige kampen for datterens liv. "Det tar for lang tid å få hjelp hvis vi må ringe hjemmetjenesten. Situasjonen er så kritisk at vi ikke kan veie tålmodighet mot livet til datteren vår," sier hun til pressen.

I 16 år har familien hatt ansvaret for pleien av Sanne, med hjelp fra kommunens BPA-ordning. Nå har kommunen, ifølge en avgjørelse fra 2022, bestemt at hjemmesykepleiere skal overta deler av pleieansvaret, noe Inger beskriver som en katastrofe. "Antall pleiere som skal være rundt Sanne vil mangedobles, men hun trenger en stabil og sammenhengende løsning. Mye av hjelpen from hjemmesykepleien vil ikke være tilstrekkelig, og hun vil miste den nødvendige oppfølgingen," advarer Grahnstedt.

Sannes pleieteam har i årevis hatt et nært og personlig forhold til henne, noe som er kritisk for hennes utvikling og trygghet. Ifølge assistentene er ikke hjemmesykepleiere tilstrekkelige når det gjelder spesialiserte behov som ny slimmobilisering. Det er for mange ukjente ansikt som skal ta seg av intime og sensitive pleieoppgaver, noe som stresser Sanne ytterligere.

"Sanne er en sensitiv ung kvinne som reagerer på endringer. Når helsetjenestene endres, øker stressnivået, og hun kan lett bli urolig. Hvordan skal vi som familie kunne forlate huset når vi ikke vet hvem som kommer inn til henne? Det er en usikker situasjon som ødelegger vårt familieliv," forteller assistenten Adriana Håkonson, som har vært ved Sannes side siden 2009.

Sannes far og mor, Inger og Rolf, opplever at de har bygget opp et trygt miljø for datteren, tilpasset hennes spesielle behov. "Vi har investert både tid og ressurser for at Sanne skal leve et verdig liv," sier Inger. Hun viser til at kommunen har innført vedtaket uten å hensynta det langvarige arbeidet familien har lagt ned for å skape en fungerende BPA-ordning. "Vi føler ikke at vi blir hørt," fortsetter hun.

Bekymringer for Sanne har vokst etter kommunens vedtak. I følge Inger Grahnstedt er det avgjørende at omsorgspersoner bygger tillit og har detaljert kunnskap om Sannes tilstand for å kunne håndtere akutte situasjoner effektivt. I tillegg til slimproblematikk har Sanne også andre helseutfordringer som krever spesialiserte tjenester. Legen hennes har påpekt at hun i hovedsak vil trenge to assistenter for å håndtere hennes daglige behov, spesielt på natten når det er ekstra kritisk.

BPA-systemet garantiterer også at familien har direkte kontroll over pleien, noe de mener er essensielt for å ivareta Sannes helse og velvære. Inger mener at kommunens avgjørelse setter alt det harde arbeidet deres på spill, og retter en appell: "Vi frykter hva som vil skje med Sanne dersom dette vedtaket iverksettes. Det er ikke bare en tjeneste, det er hele hennes liv vi snakker om. Vi ber om støtte, ikke hinder!"

Saken belyser et viktig spørsmål om rettighetene til funksjonshemmede og hvor mye offentlig tjeneste skal involvere seg i familienes liv. Det vil bli en utfordrende fremtid for Sanne og hennes familie med økte behov for pleie og omsorg.