En mors utholdende håp

Utenfor Saudahs hjem i Aceh, Sumatra, står to ødelagte kystvaktskip som minner om den forferdelige tsunamien som rystet Sørøst-Asia for 20 år siden. Disse skipene, som ble kastet i land av den fatale bølgen, er et daglig bevis på at hennes yngste sønn, Muhammed Siddiq, fortsatt er savnet.

Den tragiske dagen

Muhammed Siddiq var bare seks år gammel da den tragiske tsunamien rammet øya den 26. desember 2004. Til tross for 20 år med usikkerhet, gir Saudah aldri opp håpet om at han en dag vil komme hjem igjen til sine foreldres armer. "Jeg tror han fortsatt er i live," sier hun med en sterk tro på gjenforening.

Konsekvensene av katastrofen

Det er anslått at over 230.000 mennesker mistet livet i denne naturkatastrofen, som ble utløst av et gigantisk jordskjelv i Indiahavet. Mange familier, inkludert Saudah, har aldri fått svar på hva som skjedde med sine kjære. Dette gjør fortsatt den materielle og følelsesmessige smerten uutholdelig.

Usikkerhet og tap

Saudah, nå 64 år gammel, husker de skremmende øyeblikkene da jorden ristet, og naboer løp ut av husene sine i panikk. Hun grep tak i Siddiq og ropte til sine andre barn om å søke tilflukt i moskeen. "Jeg trodde det bare var sterk vind; jeg visste ikke hva som ventet oss," forteller hun med en berørt stemme.

Den fatale separasjonen

Da de endelig nådde moskeen, mistet hun grepet om ham. Bølgen rullet inn over dem, og mor og sønn ble skilt fra hverandre i kaoset. I kjølvannet av katastrofen ble hun gjenforent med seks av sine barn, men Siddiq og en av døtrene forble savnet. Den tapte datteren antas å ha blitt gravlagt i en massegrav, mens overlevende rapporterte å ha sett Siddiq blant de mange fordrevne.

Familien holder håpet i live

Saudahs ektemann har også hatt drømmer om Siddiq, og han deler hennes tro på at sønnen fortsatt lever. "Vi tviholder på håpet," sier Saudah, som fortsetter å be til Gud om at han skal finne veien hjem. De har flyttet til et nytt hus, men minnene om det gamle hjemmet, hvor de en gang var lykkelige sammen, henger fortsatt tungt i luften.

Søken etter sannhet

"Vi leter fortsatt etter ham, og jeg deler alltid bilder av ham på sosiale medier," sier Saudahs 42 år gamle sønn, Femi Malisa. "Hvis han fortsatt er i live, håper jeg han finner veien hjem."

Håpet som driver dem videre

Hver dag er en påminnelse om tapet de har opplevd, men også om styrken som finnes i håpet. Mens tiden går, er Saudahs dedikasjon til å finne Siddiq et vitnesbyrd om en mors kjærlighet og uendelige håp. Vil de noen gang gjenforenes? Tiden vil vise, men som Saudah sier: "Håpet er aldri tapt."