Nasjon

Minnemarkering for de drepte i Nes: En gripende hyllest til tapte liv

2025-01-23

Forfatter: Emma

I går, torsdag, ble det holdt en minnemarkering i Ingeborgrud kirke for de tre tragisk drepte medlemmene av Nordli-familien: Katrine (30), Victoria (24) og lille Emily Nordli Andresen (10 måneder). Markerningen samlet rundt 150 mennesker som kom for å vise sin støtte og minnes de som mistet livet i en av de mest sjokkerende kriminalsakene i norsk historie.

Moren og bestemoren til de drepte delte sine hjerteknusende historier under seremonien, der de reflekterte over tapet av sine kjære. Sogneprest Anniken Urianstad åpnet seremonien med rørende ord: "Er det noe sted vi skulle ønske vi ikke trengte å være i dag, så er det her, akkurat i denne anledningen."

24. januar i fjor ble Katrine, Victoria og Emily skutt av deres far og bestefar i sitt eget hjem i Nes kommune, før faren tok sitt eget liv. Denne tragiske hendelsen har rystet lokalsamfunnet og landet som helhet.

Moren uttrykte i sin tale den ubeskrivelige sorgen hun bærer: "Det verst tenkelige skjedde for et år siden. På en helt vanlig tirsdag ble mitt barndomshjem forvandlet til et helvete på jord. Sorgen er endeløs, kald og lang som en mørk vinternatt. Jeg mistet alt den dagen – to høyt elskede døtre og mitt eneste, dyrebare barnebarn." Hun delte også de gripende ordene hun sier til dem hver dag: "Jeg elsker dere. Unnskyld for at jeg ikke klarte å beskytte dere."

Markeringen ble også støttet av flere lokale ledere, inkludert Nes-ordfører Tove Nyhus. Hun sa: "Selv om ingenting kan erstatte tapet, er det viktig at vi står sammen i sorgen. Å vise støtte til hverandre kan gi trøst til dem som trenger det mest. Katrine, Victoria og Emily vil aldri bli glemt."

Minnemarkeringen fremhevet ikke bare de tragiske omstendighetene rundt drapene, men også styrken og samholdet i lokalsamfunnet. Mange uttrykte sitt ønske om å bidra til psykisk helsehjelp for de berørte, for å sørge for at ingen står alene i sin sorg. Arrangementet ble en påminnelse om at kjærlighet og fellesskap kan gi lys i de mørkeste tider.