Det er med stor interesse jeg har lest Hilde Sandviks omfattende analyse av mine synspunkter og utgivelser. Mine bøker om Europa (2012–2018) har solgt over 50.000 eksemplarer, og enkelte podcaster har samlet hele 150.000 nedlastinger. Det er oppløftende at folk tar seg tid til å engasjere seg i diskusjonen.

Vi lever i en tid hvor Europa vakler på randen av betydelige kriser – økonomisk, politisk og kulturelt. Det er naturlig at debatten om retningen vår blir både intens og personlig.

Klare meninger om Europas utfordringer

Sandvik kritiserer meg for å være ambiguøs i mine holdninger og for å la gamle stemmer tale for meg. Jeg er imidlertid tydelig på mitt politiske ståsted: jeg identifiserer meg som konservativ og ser ikke på meg selv som en ideolog. Mitt mål er å tolke vår samtid i lys av historien, ikke å diktere dens retning.

Jeg bruker autoriteter som Aleksandr Solsjenitsyn og Bismarck som linser for å forstå dagens utfordringer. De gir oss perspektiv, men det betyr ikke at jeg ukritisk omfavner alt de har sagt.

Åndelighet og geopolitikk

Sandvik har oppfattet mine refleksjoner rundt tro som en skjult illiberal agenda. Hun avdekker dermed sin egen skepsis mot konservative kristne synspunkter. Ja, jeg mener at åndelighet har en rolle i geopolitikken – for historien viser hvordan ideer og tro har drevet nasjoner.

Kristendommens evne til å forene mennesker er et faktum, og det er ikke et ønske om å etablere et teokrati.

Realistisk tilnærming til politikk

Sandvik påstår at jeg dyrker realismen i internasjonal politikk både som analyse og norm. Realisme beskriver hvordan makt fungerer; det er brutalt og nøkternt – akkurat som dagens virkelighet. Men jeg er enig i at teorien ikke fanger hele bildet.

Jeg ser på Europas nåværende tilstand som politisk svakhet og ønsker ikke å dømme kontinentet moralsk. Jeg peker på både en reduserende militær kapasitet og en avhengighet av andre nasjoner som gjør oss mindre relevante.

Møte med ideer

I sine kritikker trekker Sandvik frem enkeltutsagn fra podcaster, og det kan lett misforstås uten kontekst. Jeg har stor respekt for likestilling og kritiserer abort ikke for å frata kvinner rettigheter, men på grunn av hvordan samfunnets fortellinger påvirker valg.

Jeg har deltatt i både internasjonale konferanser og konservative sammenhenger, noe som ifølge Sandvik er problematisk, men jeg mener det er essensielt å møte forskjellige ideer.

Et ansvarlig Europa

Så, hva slags Europa ønsker jeg meg? Jeg ønsker at Europa tar ansvar for seg selv. Et Europa som ikke skyver byrdene over på USA, men som står stødig i møte med konflikter.

Vi må anerkjenne vår kristne arv som en kilde til moral, ansvarlighet og fellesskap. Fellesskap må bygges på kultur, språk og myter, ikke bare lover.

Selv om jeg verdsetter liberale rettigheter, frykter jeg at disse ikke vil overleve uten en felles fortelling som gir oss styrke til å forsvare dem.

Dette er mitt prosjekt: Ikke å rive ned, men å bevare og styrke Europas verdier. Jeg håper dette svaret kan bidra til en dypere diskusjon om vår fremtid.